Foto: Geir Ove Titlestad, fra kronikken til Tom Birchall Gass er overalt!
Det har lenge vært kjent at det mange steder på Svalbard finnes akkumulasjoner av metan under permafrosten, og flere av brønnene som har blitt boret de siste drøyt 50 årene, har påtruffet gass.
I en ny forskningsartikkel i Frontiers in Earth Science har frem til nå upubliserte data fra 41 borehull blitt systematisk gjennomgått for å gi et bedre bilde av hvor og på hvilke dyp det finnes gassakkumulasjoner under permafrosten.
Førsteforfatter er Thomas Birchall, som i 2021 forsvarte sin doktoravhandling om temaet ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og Universitetet i Oslo.
Permafrost er kort fortalt fjell eller sediment som har en temperatur under frysepunktet i minst to år. I tillegg til å gi en rekke kuriøse landformer som pingoer, iskilepolygoner og steinbreer, skaper permafrosten utfordringer ved bygging av hus og infrastruktur. Ikke minst fungerer de fryste lagene som en forsegling for gass og væsker.
geoforskning.no: Å bygge på permafrost
Forskerne ved UNIS har gjort målinger av permafrostens dybde, temperatur og tykkelse i godt og vel 20 år. Typisk tykkelse på Svalbard varierer fra ca. 100 meter i daler til 400 – 500 meter i fjellene. Trenden er at det aktive laget over permafrosten – laget som påvirkes av de årlige temperaturvariasjonene og fryser og tiner hvert år – blir tykkere og permafrostlaget tynnere.
Demonstrerer gass
I Adventdalen ble gassforekomster under permafrosten først dokumentert i en brønn fra 1967, som ble boret i forbindelse med kartlegging av kull.
I denne videoen demonstrerer Birchall og hans kolleger tilstedeværelsen av gass:
Forskerne påpeker at tilstedeværelsen av gass i undergrunnen er mer utbredt enn hva som tidligere har vært antatt. Av 18 brønner som har blitt boret i forbindelse med hydrokarbonleting på Svalbard, viste 8 tilstedeværelse av permafrost, og halvparten av disse traff på akkumulasjoner av gass.
Birchall nevner også et borehull som ble boret nær Longyearbyen lufthavn. Borefolkene hørte boblelyder fra brønnen, og da forskerne tok med seg gassmålere for å undersøke, ble det umiddelbart klart at metangass strømmet opp i brønnen.
Forskningsartikkelen gjør det klart at landheving og erosjon i regionen bidrar til lekkasje og migrasjon av hydrokarboner fra dypere feller. De grunne gassakkumulasjonene opptrer under permafrost som enkelte steder kun er noen tusen år gammel. Altså må gassen ha migrert innenfor dette tidsintervallet. Det finnes imidlertid også områder med mye eldre permafrost i fjellene (opptil 700 000 år gammel).
Du kan lese mer om letingen etter olje og gass på Svalbard her:
Relativt stabil
Utbredelsen av metangass i undergrunnen på Svalbard kan utgjøre en trussel for klimaet. Per dags dato er lekkasjene av gass svært begrenset, men metan er en langt kraftigere drivhusgass enn CO2, og et tinende permafrostlag kan føre til at mer gass vil lekke ut til atmosfæren i fremtiden.
Forskerne påpeker imidlertid at:
Assuming permafrost continues to thaw at this rate then most permafrost trapped gas should remain relatively stable.
Les forskningsartikkelen i sin helhet her
Forfatterne bak forskningsartikkelen er, foruten Birchall, Malte Jochmann (UNIS og Store Norske), Peter Betlem (UNIS og UiO), Kim Senger (UNIS), Andrew Hodson (UNIS og Høgskulen på Vestlandet) og Snorre Olaussen (UNIS).
