Pensumet skal gjennom en storstilt endring, klasserommene skal snus på hodet, underviserne engasjeres og studentene skal være mer involverte og få tidlig erfaring med forskning. Utdanningssenteret iEarth lover store endringer for norske geostudenter.
Senterleder Jostein Bakke varsler store endringer i geofagundervisningen i Norge. Her ved kaien utenfor Folgefonnsenteret i Rosendal. Foto: Willem van der Bilt
Denne saken ble først publisert i februar.
Med en bevilgning på 40 millioner kroner over fem år – i første omgang – til rådighet, skal Senter for Integrert Geofaglig utdanning (iEarth) sørge for en revolusjon av den geofaglige utdanningen i Norge.
Senteret skal legge til rette for at fremtidens geofagstudenter tilbys en utdanning som er relevant for samfunnet vi lever i. Undervisningen skal engasjere studentene på en helt ny måte, basert på pedagogisk forskning, som skal sikre høyere utbytte og mer engasjement. Underviserne selv skal skoleres i den nye måten å undervise på. En ny kultur for undervisning er på trappene.
iEarth fikk i juni i år status som Senter for fremragende utdanning (SFU), og dermed finansiering fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU).
– I løpet av de neste fem årene skal vi levere på en rekke områder. Deretter skal vi evalueres, og om vi har gjort en god nok jobb, vil vi få bevilgning for fem nye år som SFU-senter, forteller senterleder og UiB-professor Jostein Bakke.
I tillegg til bevilgningen på 40 millioner kroner, går senterets egne institusjoner (Institutt for geovitenskap og Geofysisk Institutt ved Universitetet i Bergen (UIB), Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo (UiO), Institutt for geovitenskap ved UiT Norges arktiske universitet og Avdeling for Arktisk geologi og Arktisk geofysikk ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)) inn med et tilsvarende beløp.
Rettet mot samfunnsutfordringene
iEarth har en formidabel oppgave foran seg. Den kanskje største pådriveren for senterets arbeid er at vi lever i et samfunn i endring.
– Det grønne skiftet, fornybar energi, georessurser og miljø- og klimautfordringer er stikkordene. Vi må sørge for at pensumet for geofagstudentene stemmer mer overens med samfunnet rundt oss og hvilke oppgaver det kan tilby nyutdannede geovitere. Vi planlegger altså en storstilt omlegging av deler av pensumet innen geofag, fremholder Bakke.
Hvordan dette skal gjøres i praksis, er ifølge senterlederen inspirert av blant annet medisinutdanningen i Tyskland. iEarth skal ansette en systemutvikler og ta i bruk et web-basert verktøy og såkalt visual analytics for å visuelt kartlegge dagens pensum.
Deretter skal de enkelte komponentene (fagemnene) plukkes ut og settes sammen på en ny måte. Nye emner vil sannsynligvis komme til, og andre vil falle ut.
Denne prosessen vil foregå fra topp og nedover (top-down approach) der man først ser på konkrete samfunnsutfordringer som skal løses. Deretter kan senteret lage nye bachelorprogrammer tilpasset disse.
– Ta for eksempel fornybar energi. Vi vil se på hvordan geovitere kan bidra på dette området med sin kunnskap, og hvilke fagemner som kreves for å tilfredsstille en slik kompetansebygging.
iEarth har allerede i samarbeid med industripartnere introdusert et nytt kurs innen geofagutdanningen. I høst kunne geofagstudenter ved UiB, UiO og UiT melde seg på Geofarer. Dette er et nasjonalt kurs som går parallelt ved de tre institusjonene. Undervisningsmetodene er fornyet gjennom studentaktive moduler med en ny «undervisningspakke» for hver uke, i tillegg til ekskursjoner i felt.
Ifølge Bakke er det et mål at iEarth skal utvikle og implementere flere slike nye, nasjonale kurs. For eksempel har de planer om å lage et felles introduksjonsemne til geologifaget. Et annet mulig kommende kurs er et lab- og metodekurs.
– Geofarekurset er vårt pilotprosjekt som vi skal høste erfaringer av. Nå er vi over halvveis i semesteret, og vi har akkurat gjennomført en evaluering.
Geomatikk er en viktig del av geofaget. Her demonstrerer førsteamanuensis Benjamin Robson hvordan en kan bruke droner til å samle inn digitale høydedata over lokaliteter i høyfjellet. Foto: Jostein Bakke
Praksisplasser for alle
Jostein Bakke kan også røpe at de planlegger et emne bestående av ti studiepoeng i alle geofagstudenters pensum. Hvordan dette emnet skal gjennomføres, vil variere individuelt.
– Vi vil tilby studentene praksisplasser i næringslivet. Dette skal være en ordning for alle geostudenter i landet som skal la dem få et innblikk i hva som venter dem når de skal ut på jobbmarkedet. Vi opplever at mange studenter i dag lurer veldig på dette.
Ifølge Bakke har institusjonene ved iEarth hatt et langt samarbeid med industrien på dette området, og mange aktører har vist interesse for initiativet. Samtidig er det en logistisk utfordring å tilby alle studenter slike praksisplasser, samtidig som de har parallelle emner de skal gjennomføre ved universitetene.
– Derfor skal vi starte i det små, og deretter bygge ut. Vi kan også tilby interne praksisplasser, for eksempel ved laboratoriene. Jeg tror interessen blant studentene er der. Vi håper at vi kan tilby kurset nasjonalt fra og med neste år.
Flipped classroom
Fornyelse av gjennomføringen av undervisningen er et av senterets viktigste mål. Jostein Bakke kaller det studentaktiv læring.
– Standardiserte forelesninger der professoren holder 2 ganger 45 minutters foredrag og studentene ser på og lytter til mens de tar notater, utgår.
Som det ligger i begrepet, skal studentene i mye større grad aktiviseres og slik sett stå for egen læring. Bakke eksemplifiserer at studentene kan bli bedt om å forberede seg til en undervisningstime ved å se på videoer. I stedet for 45 minutter forelesning kan det være at underviseren holder en 10 minutters innledning til et emne, og deretter blir det diskusjoner, oppgaveløsning, fremføring av prosjekter, quiz og liknende.
Denne pedagogiske metoden er også kjent som flipped classrom, og har i andre utdanningsmiljøer og internasjonalt høstet stor suksess.
– Nasjonalt er det få studentaktive læringsrom. Om denne undervisningsmetoden skal utrulleres i stor skala, trenger vi fysiske endringer på instituttene. Klassiske forelesningsrom duger ikke, de må være mer fleksible, mener Bakke.
Han forteller at instituttet i Bergen allerede har gjort noen forsøk på studentaktiv læring.
– I begynnelsen var studentene negative til dette fordi det krever mer av dem. Men når de kommer i gang, ser de at gir et helt annet læringsutbytte.
Studentene involvert i prosessen
Det er også iEarths ambisjon at studentene skal få mer innflytelse på eget utdanningsløp. For eksempel skal bachelorstudenter få tidligere erfaring med forskning som forbereder dem bedre på masterstudier. Deretter skal de, som masterstudenter, være med på å utvikle sine egne masterprosjekter i stedet for å bare bli tildelt en oppgave av instituttet og veilederen slik det som regel fungerer i dag.
Studentene får videre en høyere røst i utviklingen ved at de er involvert på alle nivåer i senterets aktiviteter. De er med på å forme fremtidens pensum, de er med på å forme fremtidens undervisningsmetoder, og det har videre blitt opprettet en ny, nasjonal studentorganisasjon der representanter deltar på alle møter i regi av iEarth.
Det er også opprettet et samlingspunkt for studentene ved de respektive institusjonene kalt GeOrakel. GeOrakel fungerer som et faglig og sosialt støtteapparat der det på den ene siden stiller studentassistenter som kan hjelpe andre studenter med fag og prosjekter, samtidig som det arrangeres sosiale samlinger der det serveres vafler og kaffe.
På ekskursjon med det nye geofarekurset til Jølster sammen med NVE. Dette kurset er det første nasjonale kurset i regi av iEarth og erfaringene med dette vil brukes til å utvikle flere kurs. Foto: Jostein Bakke
Skal forske på seg selv
Nye måter å undervise på krever oppdaterte pedagogiske teknikker blant underviserne som igjen krever en kulturendring ved instituttene. Det betyr at underviserne skal snakke sammen og lære av hverandre.
– Derfor har vi blant annet startet opp et internt seminar som heter GeoLearning Forum. I år deltok nesten 100 deltakere, noe som er veldig bra. Vi holder også møter og workshoper som arrangeres på mer jevnlig basis.
Ideen er å implementere Scholarship of Teaching and Learning (SoTL) som en naturlig del av underviserne sitt arbeid med å utvikle kursporteføljen. Dette innebærer at kursansvarlige forholder seg til undervisningen på en vitenskapelig måte, gjør undersøkelser, og følger opp og utvikler undervisningen basert på metodisk tilnærming.
Overordnet gjøres dette gjennom iEarth Educational Science Academy.
– Dette innebærer at vi skal gjøre forskning på endringene vi iverksetter. Det blir opprettet fem professor 2-stillinger, fem PhD-stilinger og én postdoktorstilling til dette arbeidet. Og dette er noe som utmerker seg hos oss, vi skal ikke bare gjøre endringer, men samtidig undersøke resultatene av dem. Det er spennende, forteller Bakke.
Senterlederen fremholder at en viktig del av senterets mandat er å kommunisere resultater. De skal publiseres, debatteres rundt og kunne implementeres både i og utenfor våre egne landegrenser.
Derfor sikter iEarth internasjonalt. I første omgang skal senteret «komme godt i gang» på nasjonalt nivå, men deretter er et av målene å opprette et nordisk kompetansesenter i samme ånd som iEarth.
Optimal feltundervisning
Også feltundervisningen skal gjennomgå endringer. Målet er å optimalisere denne delen av utdanningen. Blant annet skal iEarth utvikle en egen sertifiseringsordning for feltkompetanse for bedre å synliggjøre studentenes kompetanse for fremtidige arbeidsgivere.
Det skal videre legges opp til å i størst mulig grad benytte nærområdene – lokale «feltlaboratorier» skal identifiseres og utvikles.
– Bruk av nærmiljøer sparer tid og penger. Sistnevnte er viktig fordi feltundervisning er en dyr del av utdanningen, og ved budsjettkutt står feltekskursjoner under press. Og på lik linje som i klasserommet, har vi også her en ambisjon om å ta i bruk ny teknologi og studentaktiv læring for å skape best mulig undervisning for studentene, avslutter Jostein Bakke.
