Det nye sedimentlaboratoriet ved Universitetet i Bergen representerer et løft for norsk geofaglig forskning. Her er de nye instrumentene.
Torgeir Røthe er stipendiat ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Hans doktoravhandling går ut på å teste alle instrumentene ved EARTHLAB og utvikle metoder for optimal bruk. Her ved XRD-instrumentet. Foto: Ronny Setså
Denne saken ble først publisert september 2016.
– Dette er nasjonal forskningsinfrastruktur. Det innebærer at laboratoriet er tilgjengelig for alle norske forskningsmiljøer, samt private aktører. Det er bare å kontakte oss, forteller Torgeir Røthe, stipendiat ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).
Den nye sedimentlaben – EARTHLAB – ble offisielt åpnet i mai. Men Røthe har tilbrakt de siste to årene med å teste instrumentene og utvikle metoder for optimal bruk. Hans stipendiatstilling er en del av finansieringspakken for EARTHLAB.
LES OGSÅ: Ny forskningsinfrastruktur gir store muligheter
– Nå er laboratoriet operativt, selv om det gjenstår testing på et par instrumenter, forklarer Røthe.
Laboratoriet består av om lag ti instrumenter fordelt på fagområdene sedimentologi, magnetisme, kronologi og feltutstyr.
Her finnes blant annet instrumenter for hyperspektral fargeskanning, røntgen fluorescens (XRF) skanning, 3D røntgen skanning, ulike former for kornstørrelseanalyse og miljømagnetiske egenskaper.
Feltutstyret inkluderer blant annet en georadar og en terrestrisk laserskanner (LiDAR).
Røthe starter med en omvisning på «sedimentavdelingen».
– Vi har blant annet fått et nytt instrument for kornstørrelseanalyse – en Mastersizer 3000. Maskinen måler distribusjonen av kornstørrelser, og den kan måle fra sub-mikron nivå og opp til tre millimeter. Dette er en stor forbedring fra tidligere instrumenter.
Dette instrumentet – en Mastersizer 3000 – er ett av de nye tilskuddene til EARTHLAB og kan måle distribusjonen av kornstørrelser i en sedimentprøve. Foto: Eivind Støren
Like ved Mastersizeren står et annet instrument koblet til en datamaskin og en skjerm. Det er en Morphologi G3.
Den gjør en billedanalyse av en sedimentær prøve og kan fortelle deg om kornstørrelsene, men også om formen på kornene.
– Det er helt unikt. Tidligere måtte morfologien analyseres manuelt, noe som både var tidkrevende, men også en subjektiv prosess. Nå blir denne jobben gjort mer effektivt og mer presist, forklarer Røthe.
– Formen på kornene er viktig for sedimentologer fordi det kan fortelle mye om avsetningsmiljøet, legger han til.
Ett annet instrument av interesse er en FlowCam. Det er opprinnelig brukt innen medisin for å analysere blodplater.
– Men med noen mindre justeringer kan vi bruke den for å identifisere tefra-partikler (aske fra vulkanske utbrudd). De er av interesse for oss når det kommer til datering og korrelering av sedimentære lag, forklarer Røthe.
Ifølge Røthe kan geologene ved hjelp av FlowCam bygge opp et «bibliotek» av tefra-partikler, og programvaren kan så kjenne igjen ulike typer askepartikler og fortelle hvilket utbrudd de tilhører.
FlowCam vil primært bli benyttet for å identifisere partikler fra vulkanske utbrudd (tefra-partikler). Foto: Eivind Støren
Vi går ned i kjelleren.
– Ideen har vært å sette opp EARTHLAB etter samlebåndsmetoden. Når forskerne kommer fra felt, kommer de inn i bygget via kjelleren. Her kan de sette fra seg alt feltutstyret, før de går videre til sagen for å splitte en sedimentkjerne i to.
Det neste steget er å gjennomlyse kjernen i en CT-skanner. Også dette instrumentet er kjent fra medisinsk forskning. Skanneren benytter røntgenstråling for å ta skarpe bilder av innsiden av en kjerne.
– CT-skanneren gir oss et helhetlig bilde av kjernen, vi ser blant annet laggrenser, bioturbasjon og porøsitet og permeabilitet. Oppløsningen er hele 50 mikrometer per piksel, forklarer stipendiaten.
På vei opp fra kjelleren passerer vi magnetismelaboratoriet.
– Instrumentene her lå tidligere på Geofysisk institutt, men nå har vi fått samlet alt under samme tak.
Røthe forteller at det var Reidar Løvlie, som nå har gått bort, som var primus motor for forskningen innen miljømagnetisme ved instituttet. Han bygget til og med noen av instrumentene selv.
– Den faglige delen stod stille en stund etter Løvlies bortgang, men nå har vi ansatt en postdoktor på dette området.
Vi avslutter omvisningen i visualiseringsrommet. Tre store dataskjermer står ved siden av hverandre med en samlet bredde på godt og vel én meter.
– Slik ser kjernen fra CT-skanneren ut, sier Røthe og peker på de sammenkoblede skjermene.
Det er lett å la seg imponere over oppløsningen og detaljene i kjernen slik den blir vist i tre dimensjoner. Sporfossiler, laggrenser og porøsitet lyser opp i sterke farger og fra enhver vinkel en måtte ønske.
EARTHLAB representerer etter alle solemerker et solid løft for de norske geofaglige forskningsmiljøene. Og alle er velkommen til å ta instrumentene i bruk.
For informasjon om bruk og booking av EARTHLAB kontakt laboratorieleder Eivind Støren.
