Satellittbilde fra gruveområdet fra 2021. Området markert med hvite linjer viser hvor skredet gikk. Illustrasjon: Büyükakpinar med flere, 2025. The Seismic Record.
Den 13. februar 2024 rammet et massivt skred Çöpler-gullgruven i Tyrkia. Ni arbeidere mistet livet i hendelsen.
Om lag 10 millioner kubikkmeter masser – tilsvarende 1 million lastebillass – raste fra en malmhaug nær 1 kilometer ned i en dal. Det canadiske gruveselskapet SSR Mining forventer at opprydningsarbeidet vil koste flere hundre millioner amerikanske dollar.
Skredet ble utløst ved en malmhaug (heap leach pad; der gullholdige masser gjennomgår en utlutingsprosess), og ifølge SSR Mining viste en uavhengig etterforskning at årsaken skyldtes feil i designet av malmhaugen, mer presist en overvurdering av skjærstyrkeegenskapene til linersystemet i bunnen av haugen.
Det skal imidlertid ikke utelukkes at også det canadiske gruveselskapet må ta sin del av skylden. For eksempel påpekte skredekspert og professor i naturfare David Petley at det samme dag som hendelsen skjedde, hadde blitt observert store sprekker i de deponerte massene, noe ledelsen etter sigende hadde blitt varslet om.
En ny forskningsstudie publisert i tidsskriftet The Seismic Record, styrker indikasjonene om at SSR Mining kunne ha hatt mulighet til å ta grep i forkant av skredet. Forskerne skriver nemlig at satellittdata viste betydelig deformasjon (innsynkning) i malmhaugen i fire år før skredet fant sted. Bevegelsene, opptil 60 mm per år, tyder på gradvis ustabilitet i skråningen der malmhaugen var deponert.
Det er også verdt å merke seg at artikkelforfatterne har observert enda større bevegelser (85 mm/år) i en nærliggende utvaskingsdam, som de mener er bekymringsverdig med hensyn på ytterligere ustabilitet i området.
Forskerne fremhever fjernmåling (satellittdata) som et viktig verktøy for kontinuerlig overvåkning av gruveområder som kan oppdage sakte, progressive deformasjoner som kan lede til katastrofale kollapser.
