3D-utskrifter har kommet til geofagmiljøet. Postdoktor Kjetil Indrevær har skaffet seg en tredimensjonal modell basert på seismikk fra studieområdet sitt.
Postdoktor Kjetil Indrevær viser frem en tredimensjonal modell av hans studieområde i Hammerfestbassenget. Overflaten på modellen gjengir dybden til toppen av Støformasjonen. Foto: Ronny Setså
– Selvfølgelig kan seismikk studeres på dataskjermen, men det er noe helt spesielt å få holde den i hendene, vri på den og studere den fra alle vinkler, forteller Kjetil Indrevær, postdoktor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og forskningssenteret ARCEx.
Indrevær viser stolt frem 3D-modellen som han på vegne av ARCEx har bestilt fra et nederlandsk 3D-printingselskap.
Modellen er basert på 3D seismikk fra den sørlige delen av Hammerfestbassenget, og gir et detaljert bilde av strukturene i området. Overflaten på modellen gjengir dybden (i toveis tid) til toppen av Støformasjonen.
I følge Indrevær ligger det øverste punktet i modellen ca. 500 meter under havbunnen, mens det laveste punktet ligger om lag 3,2 kilometer under havbunnen. Én centimeter av modellen tilsvarer ca. 3,3 kilometer i horisontal skala, og ca. 500 meter i vertikal skala.
– Min forskning går ut på å finne og forklare strukturer forårsaket av tektonisk inversjon, sier Indrevær.
Hammerfestbassenget er sterkt preget av ekstensjon som følge av innsynkningen av Barentshavet og åpningen av Atlanterhavet. Men ifølge Indrevær ser enkelte områder langs norskekysten og i Barentshavet også ut til å ha gjennomgått korte perioder med kompresjon, noe som har resultert i lokale forkortningsstrukturer.
Dette er kjent som tektonisk inversjon, og forskerne ved ARCEx jobber fortsatt med å forstå hvordan dette kan ha skjedd i enkelte områder i Hammerfestbassenget.
– Noen av de mulige inversjonsstrukturene er synlige i modellen, og bedre forståelse av hvordan de har blitt dannet er nøkkelen til økt kunnskap om hva som skjer med et kontinent under rifting, fremholder Indrevær.
Modellen, som representerer et ca. 120 kilometer langt område, inkluderer også Goliat-feltet. Også her finnes det mulige inversjonsstrukturer.
– På modellen er de svært små, men man kan likevel føle på dem, forteller Indrevær og lar fingrene stryke varsomt over hva som ser ut til å være et sett med små rygger på den nyinnkjøpte modellen.
Kart over den sørvestlige delen av Barentshavet. Omrisset til den tredimensjonale modellen er markert (over Troms-Finnmark forkastningskompleks). Illustrasjon: Kjetil Indrevær
Formidling og undervisning
I hvor stor grad modellen kan hjelpe forskerne å tolke strukturene i Hammerfestbassenget, er uvisst. En stor dataskjerm og avansert programvare vil fortsatt være det viktigste verktøyet som strukturgeologer og geofysikere har.
Men én ting er sikkert – modellen vekker oppmerksomhet og fungerer dermed utmerket i formidlingsøyemed.
– Alle jeg har møtt så langt har vært i fyr og flamme når jeg har vist dem modellen. På konferanser kan den være et godt virkemiddel for å forklare andre geologer hva jeg jobber med, og vise dem interessante strukturer uten å måtte ty til en presentasjon på et lerret, sier Indrevær.
Postdoktoren mener også at slike modeller kan være nyttige i undervisning og håper at hans modell vil være en øyeåpner for andre forskere og undervisere.
– For studentene kan seismikk oppleves som noe abstrakt. Med en 3D-modell blir det hele mer virkelig, og bidrar dessuten til å skape engasjement, avslutter Kjetil Indrevær.
Én centimeter på modellen tilsvarer ca. 3,3 kilometer i horisontal skala og om lag 500 meter i vertikal skala. Høyden i bakgrunnen på modellen er Goliatfeltet. Foto: Ronny Setså
