CLIMIT har bidratt betydelig til ny kunnskap om CO2-håndtering gjennom å støtte 57 forskningsprosjekter. Men et kommersielt marked ligger først klart i 2030, i følge årsrapporten for 2012.
CO2-laben utenfor Longyearbyen er et viktig bidrag til forskningen på CO2-injisering og lagring. Foto: Kei Ogata
CLIMIT Forskning og Utvikling (CLIMIT-FoU) støttet i 2012 57 CO2-håndteringsprosjekter med totalt 101 millioner kroner. 12 av disse prosjektene ble startet i 2012, og det er en god vekt på lagring av CO2. Det er her mange av utfordringene ligger, skriver CLIMIT i sin årsrapport for 2012.
CLIMIT er et samarbeid mellom Gassnova og Forskningsrådet og er Norges offentlige program for å akselerere kommersialisering av CO2-håndtering. Dette gjøres gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon.
|
OM CLIMIT CLIMITs hovedmål er å akselerere kommersialisering av CO2-håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling og demonstrasjon. Delmålene er å bidra til at kostnadene ved fangst av CO2 blir vesentlig redusert, og at det bygges opp kunnskap slik at CO2-lagring kan gjennomføres på en sikker måte, med bred aksept i samfunnet. Gjennom dette skal programmet bidra til å fjerne barrierene for kommersialisering av CO2-håndtering. CLIMIT-programmet er et samarbeid mellom Gassnova og Forskningsrådet. Gassnova administrerer CLIMIT-Demo som er programmets portefølje av pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Forskningsrådet administrerer CLIMIT-FoU som omfatter programmets FoU-prosjekter. |
Fangst og lagring står for de største faglige utfordringene og er dermed de prioriterte områdene for programmet. Målene knyttet til lagring av CO2 er utvikling av sikker og kostnadseffektiv lagring og overvåking av CO2, utvikling av kommersialiserbare metoder og teknologier, samt bidra til økt kunnskap om geologisk lagring.
Kommersielt først i 2030
Noen år tilbake var den rådende oppfatningen at håndtering av karbondioksid ville være kommersielt (lønnsomt) på global skala innen 2020. I årsrapporten skrives det at markedet ligger lenger frem i tid enn hva som tidligere ble estimert. Dette skyldes i følge CLIMIT internasjonal finanskrise med påfølgende lav investeringsvilje, manglende internasjonale klimaavtaler og lav pris på CO2-utslipp.
CLIMIT skriver videre at selv om det i dag eksisterer kommersiell virksomhet tilknyttet økt oljeutvinning (EOR), finnes det ikke noe marked for CO2-håndtering fra fossilt fyrte kraftverk. I følge det Internasjonale Energibyrået (IEA) forventes det her et kommersielt marked først i 2030.
CLIMIT påpeker samtidig at programmet har bidratt betydelig til å akselerere kommersialiseringen.
Gjennom forsknings- og utviklingsprosjektene blir teknologien for håndteringen av klimagassen stadig mer kostnadseffektiv og teknologien vil i følge CLIMIT være klar den dagen markedet for CO2-håndtering kommer.
Fremskritt innen modellering og injeksjon
Foruten utvikling av billigere og mer effektiv fangstteknologi, har fokuset det siste året vært knyttet til økt kompetanse om hvordan CO2 flyter og reagerer i et reservoar. Prosjektene i CLIMIT-porteføljen har i følge årsrapporten i betydelig grad møtt disse utfordringene.
Ved Institutt for energiteknikk utvikles en 3D-modell for hydraulisk oppsprekking av et CO2-reservoar. Dataene til modellen er hentet fra blant annet CO2-laben på Longyearbyen, samt fra Snøhvit. Forskerne har klart å dokumentere en god sammenheng mellom modell og eksperimenter, og dette vil kunne bidra til å øke injektiviteten av CO2.
Ved SINTEF og Universitetet i Bergen har forskerne utviklet en åpen kildekode for modellering av CO2-lagring. Dermed kan forskere over hele verden teste ut sine egne algoritmer og videreutvikle modellen slik at den blir et nytt verktøy til planlegging av storskala lagringsprosjekter.
CLIMIT trekker også frem NORSARs utvikling av ny teknologi for overvåkning av CO2-reservoarer basert på mikroseismiske målinger og 4D seismisk modellering. Denne programvaren vil i følge årsrapporten har stor betydning for videre utvikling av kommersiell monitoreringsteknologi.
