Den nyoppdagede leirevulkanen i Barentshavet måler 7 meter i diameter og er 2,5 meter høy. Foto: UiT
Norge har nå tre kjente, aktive vulkaner.
Den ene ligger på øya Jan Mayen, mens den andre er en leirevulkan på havets bunn i Barentshavet (Håkon Mosby).
Nå har den sistnevnte vulkanen fått selskap. Forskere ved UiT Norges arktiske universitet oppdaget 7. mai en ny leirevulkan i det sørvestlige Barentshavet, 70 nautiske mil sør for Bjørnøya, som de har valgt å kalle Borealis Mud Volcano.
Vulkanen spyr ut en blanding av vann, leire og metan. Den er ca. 7 meter i diameter og 2,5 meter høy, og ligger i et krater som måler 300 meter i bredden. Krateret er sannsynligvis en rest av en voldsom eksplosjon som fant sted da isen hadde begynt å trekke seg tilbake for ca. 18 000 år siden.
Utblåsningen av metan ble da trolig forårsaket av redusert trykk i jordskorpen som følge av at isdekket smeltet tilbake.
Vulkanen ble oppdaget i forbindelse med et tokt som forskere ved UIT gjennomførte i samarbeid med REV Ocean om bord RV Kronprins Haakon. De benyttet det undersjøiske undervannsfartøyet ROV Aurora for å undersøke havbunnen.
Ekspedisjonsleder professor Giuliana Panieri er godt kjent med eksplosjonskratre og metanlekkasjer i Barentshavet. Hun har tidligere jobbet ved Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE), som nå er ferdigstilt. CAGE-forskerne har identifisert hundrevis av slike kratre på havbunnen. Mange av de sprengte ut kort tid etter at isen trakk seg tilbake.
geoforskning.no: En eksplosiv fortid
Ikke minst har de påvist at Barentshavets bunn lekker som en sil. Metanet strømmer opp fra dypere lag, og mye av gassen har sitt opphav i gasshydrater – en blanding av gass og vann i fryst form.
– Vi utelukker ikke muligheten for å oppdage andre gjørmevulkaner i Barentshavet. Det er bare takket være godt samarbeid og avansert teknologi at vi kan gjøre slike oppdagelser, sier Panieri.
– Å utforske havbunnen og oppdage nye metan-innsig er som å finne skjulte skatter. Det er fult av overraskelser. Vi har funnet tusenvis av slike innsig. Likevel, hver gang vi går ned til havbunnen, får vi en følelse av at vi nettopp har begynt å forstå det store og utrolige mangfoldet av slike innsig-systemer, legger UiT-professor Stefan Buenz til.
