Illustrasjon: Kart modifisert fra IBCAO
14. oktober legger forskerne på forskningsfartøyet Kronprins Haakon ut på det første toktet i regi av forskningsprogrammet GoNorth.
Toktet, som er det første av tre planlagte tokt frem til 2024, skal i år til Nansenbassenget nord for Svalbard, og deretter til den nordlige delen av Knipovichryggen vest for Svalbard.
GoNorth er Norges største satsing på utforsking av Polhavet og har vært under planlegging i 12 år. 13 universiteter og forskningsinstitutter deltar.
– Vi har samlet et åpent, koordinert landslag for utforsking i Polhavet som er sterkt forankret i de norske forskningsmiljøene. Dette har vært nødvendig for å kunne stille sterkt hos finansiørene og få midlene vi trenger for å komme oss ut i Polhavet, forteller Jan Inge Faleide.
Faleide er professor ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. Han har lang fartstid med geologisk forskning i nordområdene, og sitter i ledergruppen i GoNorth. I tillegg er han prosjektleder for ett av prosjektene som er knyttet opp mot dette årets tokt.
Tre geologiske gåter
Det er mye geologene ikke vet om Polhavet. Årsaken er først og fremst at polbassenget, som er fem ganger større enn Middelhavet, er vanskelig tilgjengelig på grunn av isen og har dermed blitt lite undersøkt.
De fem arktiske nasjonene som grenser til Polhavet – Norge, Grønland (Danmark), Canada, USA og Russland – har imidlertid trappet opp undersøkelsene de seneste årene, ikke minst i forbindelse med dokumentasjonen om territoriale krav.
Norge var det første landet som fikk tilslutning om kravet til en utvidet sokkel mot nord av FNs kontinentalsokkelkommisjon i 2009. Det betyr i praksis at den norske sokkelen strekker seg om lag halvveis til Nordpolen, sett fra Svalbard. Initiativet til et landslag for forskning i Polhavet ble tatt året etter, i 2010.
Men den geologiske kunnskapen om «vår del» av Polhavet er fortsatt mangelfull. Forskerne i GoNorth-konsortiet har oppsummert kunnskapshullene i tre geologiske spørsmål, eller gåter.
Mer om de tre geologiske gåtene publiseres om noen dager.
Plan A, B og C
Til tross for omfattende planlegging er det ikke avklart hvilke konkrete lokaliteter FF Kronprins Haakon skal seile til denne høsten. Årsaken til dette er først og fremst isforholdene som raskt kan endre seg.
Én kilde til frustrasjon for toktplanleggerne, har vært sjøisen nord for Svalbard.
– For et par uker siden så vi at sjøisen hadde trukket seg relativt langt mot sør i området vi vil oppsøke. Kronprins Haakon er isgående, og kan bryte is opptil en viss tykkelse, men is kan også gjøre det mer krevende å samle data.
Men én uke før toktet starter forteller Faleide at isforholdene ser vesentlig bedre ut. Isen hadde trukket seg nordover.
– Dette er dessuten en bra årstid for oss å seile ut på. Isforholdene er betydelig verre om våren enn om høsten. Uansett har vi lagt opp til å ha en lang «ønskeliste» av lokaliteter vi ønsker å besøke og samle data fra, slik at vi kan være fleksible og best mulig forberedt uansett hva som møter oss. Vi har en plan A, B, C og så videre, smiler professoren.
Toktet omfatter også oseanografer, biologer og isforskere som skal samle data fra vannsøylen ved hjelp av ny avansert teknologi.
– Årets tokt er delt inn i to faser, der hver fase har sitt mannskap. I fase 1 skal vi altså opp til området nord for Svalbard.
Her skal forskerne samle inn refleksjonsseismikk ved hjelp av luftkanon og lyttekabel. I tillegg skal de også samle inn refraksjonsseismikk. Dette innebærer at lytteinstrumentene plasseres ut på havbunnen (havbunnsseismometre) og med større avstand mellom kilde og instrumenter.
– Da får vi mulighet til å studere dypere strukturer i skorpen, noe som vil være viktig for å kunne svare på noen av de vitenskapelige spørsmålene.
Faleide forteller at de også ønsker å samle inn sedimentprøver, samt gjøre målinger av varmestrøm og variasjoner i jordens tyngde- og magnetfelt.
Hydrotermale felter og dyphavsmineraler
I fase 2, som starter etter et kort mannskapsbytte i Longyearbyen i november, skal FF Kronprins Haakon seile nordvest til den nordlige delen av Knipovichryggen.
– Denne delen av toktet er i stor grad basert på døgnkontinuerlig bruk av ROV (remotely operated vehicle). Det skal gjøres gjentatte dypdykk til spredningsryggen der formålet er kartlegging.
Faleide forteller at det er Senter for dyphavsforskning ved UiB og Oljedirektoratet som er de sentrale aktørene under denne fasen.
De har samarbeidet om utforsking av de norske delene av dyphavet og spredningsryggene spesielt over mange år, og årets tokt vil bli en videreføring av aktivitetene de har drevet tidligere langs både Mohns- og Knipovichryggen.
For Senter for dyphavsforskning og Oljedirektoratet (OD) handler forskningen om å øke vår kunnskap om vulkanisme i dyphavet og hydrotermale felter langs spredningsryggene.
Detter er svært relevant for kartleggingen av dyphavsmineralforekomster. Langs Mohnsryggen kjenner vi til en rekke hydrotermale felter der vi også finner massive sulfidforekomster. Det er også observert manganrike skorper i utbredte områder langs spredningsryggen.
Geo365.no: Tilgjengeliggjør data om dyphavsmineraler
Geoforskning.no: Forgylte skorper kan dekke EUs mineralbehov
Det er gjort færre undersøkelser langs Knipovichryggen, og Senter for dyphavsforskning og OD kan få mulighet til å påvise nye mineralforekomster eller hydrotermale felter.
Det skal her nevnes at et tysk tokt i sommer fant et nytt aktivt hydrotermalt felt med flere varme kilder på 3 000 meters dyp. Feltet fikk navnet Jøtul, og Oljedirektoratet deltok på toktet.
Foto: MARUM – Center for Marine Environmental Sciences, University of Bremen
I 2019 ble den norske havbunnsmineralloven vedtatt, og i 2020 satte den daværende regjeringen i gang en åpningsprosess som kan lede til at det blir utlyst arealer i Norskehavet i 2023 eller 2024.
Oljedirektoratet (OD) bistår Olje- og energidepartementet med en konsekvensutredning, og førstnevnte gjør også en ressursevaluering av norske marine mineralforekomster.
Begge deler er forventet ferdigstilt i løpet av 2022.
26. – 27. oktober arrangerer GeoPublishing konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals 2022 i Bergen der du kan høre mer om hva som er status for den gryende industrien i Norge og globalt.
Hyller moderne polarforsker
Siden Fridtjof Nansens ferd med «Fram» i årene 1893 – 1896 har Norge knapt hatt vitenskapelige ekspedisjoner inn i Polhavet, før KV Svalbard i regi av Nansensenteret for fjernmåling (NERSC) nådde Nordpolen som første norske skip i 2019. Norsk Polarinstitutt nådde også Nordpolen tidligere i år med Kronprins Haakon.
Geoforskning.no har de siste årene trukket frem et par hederlige unntak, begge gjennomført av professor emeritus Yngve Kristoffersen.
Han ledet ekspedisjonene FRAM-2014/2015 og FRAM-2020 og dataene han har samlet inn er svært verdifulle fordi det ikke finnes mange andre data fra disse områdene.
Geoforskning.no: Oppdaget gasslekkasjer midt i Polhavet
– Vi har selvfølgelig hatt nytte av dataene Yngve har fremskaffet. Han er et unikum og det han har fått til i Polhavet er imponerende, sier Faleide.
Faleide påpeker at Kristoffersens data fra Yermak-platået og Morris Jesup Rise er meget interessante og relevante, til dels for årets GoNorth-tokt og spesielt for det planlagte toktet i 2024.
– Jeg henger meg også på Yngves uttalelser om at vi trenger en ny generasjon med (pol)forskere som kan videreføre våre aktiviteter i Polhavet i årene som kommer.
Ifølge Faleide har GoNorth i utgangspunktet en treårig horisont. Siste tokt skal finne sted i 2024.
– Men vi ser for oss å kunne drive dette videre i en fase 2. Dette vil imidlertid være avhengig av hva vi klarer å få til de tre neste årene. Men vi har bygget opp et godt landslag, og utforskingen av Polhavet vil kreve en innsats i mange år fremover. Vi kan ikke stoppe nå, avslutter Jan Inge Faleide.
GoNorth kom på statsbudsjettet i 2020 med en treårig bevilgning for å organisere og sjøsette forskningstokt i Polhavet. I fjor høst fulgte regjeringen opp med å bevilge 10 (+ 5) millioner kroner til årets forskningstokt.
6. oktober i år ble i det i forbindelse med forslaget til statsbudsjettet 2023 foreslått 10 millioner kroner i ekstra bevilgninger til GoNorth slik at de også kan gjennomføre det planlagte toktet i 2023.
Geoforskning.no vil publisere jevnlige oppdateringer og nyhetssaker fra GoNorth-toktet. Følg toktet her
Konsortiet GoNorth
Følgende forskningsmiljøer deltar i GoNorth:
UiT Norges arktiske universitet
Universitetet i Bergen (UiB)
Universitetet i Oslo (UiO)
Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)
NTNU
Akvaplan-Niva
Norges geologiske undersøkelse (NGU)
Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling (NERSC)
NORCE
NORSAR
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Norsk Polarinstitutt
SINTEF
GoNorth-ledelsen består av prosjektleder Gunnar Sand (SINTEF), Matthias Forwick (UiT), Rolf Mjelde (UiB), Hanne Sagen (NERSC) og Jan Inge Faleide (UiO).
