Foto: Ane K. Engvik, NGU. Tilsendt av Norsk Polarinstitutt.
De voldsomme vindgropene på Antarktis har blitt dannet av såkalte katabatiske vinder.
Katabatisk vind er vind som blåser nedover helninger grunnet gravitasjon. Lufta kjøles ned på et isdekket fjellplatå (et isdekke eller en isbre). Kaldere luft har høyere egenvekt, og vil dermed synke. Luftstrømmen følger forsenkninger i terrenget som kløfter og daler, og kan oppnå høy hastighet.
I Antarktis kan de kalde luftstrømmene vedvare i uker og måneder og bli kraftige; i enkelte områder er det målt vindstyrke opptil 90 meter per sekund.
I et blogginnlegg beskriver forsker i Norges geologiske undersøkelse (NGU) Ane K. Engvik og geolog ved Norsk Polarinstitutt Synnøve Elvevold, vindgropene de nylig har observert under feltarbeidet på Antarktis.
Ifølge Engvik og Elvevold følger de katabatiske vindene brestrømmene, og der de møter fjell, slynger de seg rundt fjellet. Vindene eroderer isen og resultatet blir dype groper langs fjellsidene.
På det iskalde kontinentet i sør finner vi trolig verdens største vindgroper. De kan bli over 100 meter dype og strekke seg flere kilometer langs fjellene.
Geologene forklarer at store luftstrømmer bøyes av mot venstre på den sørlige halvkule grunnet corioliseffekten. Dermed blåser det jevnt fra sør-øst i Dronning Maud Land, og fjellenes posisjon gjør at vindgropene er mest markert langs østsiden av nunatakene (fjellene som stikker opp av isen).
Vindgropene består typisk av en fjellveggside og en side med is eller hard snø. Underlaget består gjerne av blåis som noen ganger er dekket av hard snø.
Vindgropene kan by på utfordringer for feltgeologer, men de er forserbare. Det er viktig å gjøre gode veivalg og være trent i bresikring.
Den kraftige vinden i Antarktis eroderer ikke bare isen. Også gneis og granitt blir bearbeidet. I dette blogginnlegget kan du se hvordan vinderosjon har dannet en antarktisk skulpturpark.
