Nye undersøkelser bekrefter at olje har migrert på Svalbard og trolig har sitt opphav i de kjente kildebergartene Botneheia- og Agardhfjelletformasjonene.
Tesfamariam Abay er forsker ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo og førsteforfatter bak artikkelen i tidsskriftet Journal of Petroleum Geology. Foto: Ronny Setså
Svalbard er vertskap for flere kildebergarter for petroleum, og geologene kjenner til en rekke lokaliteter der olje har migrert til porøse bergarter og siger ut på overflaten.
Også mindre forekomster av gass er kjent fra øygruppa i nord. Så sent som i 2012 ble det påtruffet en gasslomme i Adventdalen fra en av brønnene til Longyearbyen CO2-lab.
Kommersielle forekomster av petroleum har derimot aldri blitt påvist på land.
|
T. B. Abay, D. A. Karlsen, B. Lerch, S. Olaussen, J. H. Pedersen og K. Backer-Owe, 2017 Journal of Petroleum Geology |
Men for første gang har den migrerte oljen på Svalbard blitt undersøkt med moderne geokjemiske analysemetoder.
Det er prøver fra fem geologiske formasjoner som har blitt undersøkt. De fleste prøvene ble samlet ved blotninger på overflaten, mens én av prøvene ble hentet fra en kjerne som ble tatt mer enn 700 meter under bakken ved Longyearbyen CO2-lab.
Kartene viser lokalitetene på Svalbard der de oljeholdige bergartsprøvene ble hentet. Illustrasjon: Abay et al., 2017
Resultatene, som nylig ble publisert i tidsskriftet Journal of Petroleum Geology, viser at oljen kan kategoriseres inn i to grupper basert på sammensetningen.
Den ene petroleumsgruppen ble funnet i den sandsteinsrike Wilhelmøya undergruppe (sen trias til midtre jura) og i De Geerdalenformasjonen (sen trias) og har trolig sitt opphav i kildebergarten Botneheiaformasjonen (midtre trias).
Kjerneprøver fra 700 meters dybde i Adventdalen fra De Geerdalenformasjonen. Spor av olje er markert i grønt. Foto: UNIS
Den andre petroleumsgruppen ble funnet i sandsteiner i Carolinefjelletformasjonen (tidlig kritt), i karbonater i Agardhfjelletformasjonen (midtre jura til tidlig kritt) og i kalksteiner i De Geerdalenformasjonen.
Den har trolig sitt opphav i Agardhfjelletformasjonen (sen jura), en kildebergart som også forekommer i andre områder under navnene Hekkingen-, Spekk-, Draupne- og Kimmeridgeformasjonene.
Sandsteinene i Carolinefjelletformasjonen inneholder små mengder migrert olje. Foto: Tore Aadland
Undersøkelsene har også påvist at oljen faktisk har migrert. Bevisene skal ligge i de geokjemiske signaturene til hydrokarbonene, som forteller hvordan de har blitt dannet og påvirket av miljøet rundt seg over millioner av år.
En annen sterk indikator på at migrasjon har funnet sted, er det faktum at oljen har blitt funnet i typiske reservoarbergarter, som i seg selv ikke har tilstrekkelig med organisk material for å produsere hydrokarboner.
Ifølge artikkelforfatterne er bergartene som oljen ble funnet i paralleller til kjente reservoarbergarter i Barentshavet. Studien kan derfor forbedre vår forståelse av petroleumssystemene utaskjærs.
Du kan lese mer om resultatene fra undersøkelsene neste uke.
Svalbards stratigrafi. Stjernene markerer hvilke formasjoner prøvene ble samlet inn fra. Illustrasjon: Abay et al., 2017
