Storskala vulkanisme er én av årsakene forskerne mener kan ligge bak perm-trias-utslettelsen. Foto: iStockphoto/James Steidl
Et studium som nylig ble publisert av kinesiske og britiske forskere har gitt oss mer informasjon om hvor lang tid livet brukte på å komme seg etter perm-trias-utslettelsen for vel 250 millioner år siden. Artikkelen stod i det anerkjente tidsskriftet Nature Geoscience.
Mange mulige årsaker
Overgangen mellom perm og trias representerer den aller største masseutryddelsen på Jorda. Omtrent 95 prosent av alt liv i havet og 70 prosent av liv på land forsvant i løpet av et par hundre tusen år. Den er også kjent som «Den store døden» og skjedde da alle kontinentene var samlet i ett, stort superkontinent, Pangea.
Dyrelivet bestod blant annet av firbente virveldyr som reptiler, primitive amfibier og en gruppe som senere har utviklet seg til å bli pattedyr.
Årsakene bak masseutryddelsen har lenge vært omdiskutert. Teoriene har inkludert meteorittnedslag, global oppvarming, utslipp av metan fra havbunnen og utbrudd fra vulkanområdet tilknyttet De sibirske trappene.
De fysiske endringene på planeten vår er forskerne uansett enige om og inkluderer global oppvarming, sur nedbør, oksygentap og forsuring av havene.
Utslettelsen for vel 250 millioner år siden skjedde da alle kontinenter var samlet i ett superkontinent – Pangea. Foto: scitechdaily.com
Bølger av karbon- og oksygenkriser
Artikkelen i Nature Geoscience peker på to årsaker til at gjenopprettingen av livet på land og i havet tok såpass lang tid.
For det første var masseutryddelsen den største som livet på Jorda noen gang har opplevd. For det andre var livsbetingelsene redusert i lang tid etter den første bølgen av massedød. Det tok ca. fem millioner år før de fysiske forholdene normaliserte seg, etter flere bølger av karbon- og oksygenkriser. Deretter tok det fem nye millioner år før livet var tilbake for fullt.
– Livet forsøkte å komme tilbake gjentatte ganger i løpet av de første fem millioner årene etter masseutryddelsen, men de fysiske forholdene ga ikke grobunn for nye arter å utfolde seg. Hendelsen snudde opp-ned på evolusjonen, og mange nye grupper av arter fikk etter hvert fotfeste, forteller professor Michael Benton ved Universitetet i Bristol, en av forfatterne av artikkelen, til Nature Geoscience.
– Årsakene til masseutryddelsen har skremmende likheter med hva vi ser på Jorda i dag – global oppvarming, sur nedbør og forsuring av havene. Kanskje kan vi lære noe av historien for å unngå å repetere den, avslutter Benton.
LES OGSÅ: Dødsårsaken kan være kartlagt
