Vulkanske askelag på Svalbard viser at Grønland og Svalbard støtte sammen for 61,8 millioner år siden. Til samme tid skjedde andre viktige hendelser rundt Grønlands tektoniske grenser.
Morgan Jones. Foto: Privat
– Vi har nå et mye mer presist estimat for når Grønland og Svalbard støtet sammen, forteller Morgan Jones, forsker ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) ved Universitetet i Oslo.
Hendelsen er tidfestet til 61,8 millioner år siden og er basert på dateringer av vulkanske askelag i den sedimentære lagrekken på Svalbard.
Resultatene, som er et samarbeid mellom CEED og forskere ved amerikanske Massachusetts Institute of Technology (MIT), ble nylig publisert i tidsskriftet Nature Scientific Reports.
Geologer har i mange år interessert seg for Svalbard fordi øygruppa har et rikt arkiv av sedimentære bergarter fra kenozoikum som vi ikke finner på fastlandet. Mangel på vegetasjon gir gode og lett tilgjengelige blotninger i felt.
Lagrekkene gjenspeiler dessuten i stor grad geologien i Barentshavet, noe ikke minst petroleumsgeologene kan dra nytte av.
Fjellkjede og sentralbasseng
To av de viktigste geologiske trekkene på Svalbard er det kenozoiske folde- og skyvebeltet som preger de vestlige delene av Spitsbergen, samt det sentrale bassenget der opptil flere kilometer med sedimenter har blitt avsatt.
Folde- og skyvebeltet er et resultat av kollisjonen mellom Grønland og Svalbard. Når to landmasser beveger seg mot hverandre, gir det «plassproblemer», og resulterer i fjellkjededannelse med forkastningsaktivitet og folding.
LES OGSÅ: Rock ‘n’ roll-geologi på Svalbard
Øst for folde- og skyvebeltet, i de sentrale delene av Svalbard, sank landet inn. Det voksende forlandsbassenget var preget av utbredte elvesletter og myrområder, og i takt med at landet fortsatte å synke, trakk havet innover.
Den sedimentære lagrekken gjenspeiler dette med kontinentale sedimentære lag i bunnen, som gradvis avløses av kyst- og grunnmarine avsetninger.
Kartet viser Grønlands posisjon og plategrensene (sort stiplet linje) for ca. 62 millioner år siden. Den begynnende kollisjonen mellom Grønland og Svalbard er vist øverst til høyre i bildet. De fargede områdene markerer havbunnsdannelse og magmatiske/vulkanske avsetninger. Illustrasjon: Morgan Jones
Grønland på reise
Frem til kollisjonen inntraff, skjedde det store bevegelser i de tektoniske platene som representerer dagens Nord-Amerika, Grønland og Eurasia. I paleocen (66 – 56 millioner år siden) var Nord-Atlanteren i sin spede begynnelse, og Grønland lå betraktelig nærmere Norge enn det gjør i dag.
Rifting førte til at Nord-Atlanteren vokste seg bredere, og korridoren mot Polhavet åpnet seg opp. Det pågikk også en riftprosess vest for Grønland, og for en kortere periode fungerte Grønland som en separat tektonisk plate.
Denne platen beveget seg individuelt i forhold til Nord-Amerika og Eurasia, og den relative retningen var mot nord. Den kommende kollisjonen med Svalbard var uunngåelig.
Geoforskning.no kommer tilbake med mer om askelagene på Svalbard.
