Det er avgjørende at kommende generasjoner av geologer får rikelig med erfaring i felt gjennom studietiden, skriver NGU-forsker Morten Smelror.
Det sies at tro kan flytte fjell, men kanskje er det mer effektivt å hente sherpaer fra Nepal.
Sitatet er hentet fra Ukeadressa (7. september) der vi lese om hvordan Budda Tamang og Dorji Sherpa bygger steintrapper langs turiststien mellom Nedalshytta og Storerikvollen i Tydal. Liknende steintrapper har kommet på plass flere steder i landet; Geiranger, Bergen, Hallingskarvet, Mosjøen og Tromsø.
Vi geologer flytter også fjell – men mest på papiret. En urgammel fjellkjede her, et skyvedekke der, og et og annet forkastningskomleks som ser ut til å ha strukket seg mot nordøst …
Nye metoder, teknologiske kvantesprang, og muligheten til å betrakte det hele fra himmelrommet gjør at vi kan se og måle storskala sammenhenger på helt andre måter enn det tidligere generasjoner kunne.
Men noe synes å ha gått tapt. I sin artikkel om «(Den kronglete) Veien til feltarbeid» kan Aina Landsverk Hagen at den greske betydningen av ordet metode er ≪et veivalg som fører til målet≫. Vi vil alle ta fornuftige veivalg. Artikkelen gjelder feltarbeid innen antropologi og sosiologi.
Googler vi «feltarbeid» på verdensveven må vi lete en god stund før geologi ramler inn. Nærkontakt med stein i norske fjell er nok noe som sherpaer holder på med.
I et oppslag i Khrono (6. sept.) kan vi lese at flere vil bli geologer. Siden 2013 har søkertallene til geologistudier i Norge gått ned, men i år kan trenden ha snudd og vi ser igjen en økning. Flest førstevalgssøkere til geofag var det ved NTNU.
I det samme oppslaget kan vi lese et intervju med leder for Geofarer og jordobservasjon ved NGU Reginald Hermanns, der han påpeker to utfordringer i forhold til rekruttering fra norske universitet; lave tall for doktorgrader og at: «… studentene i for liten grad er ute i felten. Vi ser når vi skal ansatte folk i NGU at vi noen ganger velger kandidater fra utlandet fordi de har mer felterfaring enn de norske kandidatene».
Reginald antar det blir for dyrt for norske universitet å dekke utgiftene til feltundervisning. Overnatting og ekstra lærerkrefter koster jo litt ekstra (personlig kommentar: Norske universitet bli jo oppfordret til, og belønnet for, å ha billige studenter).
Khrono har også intervjuet geofagprofessor Jostein Bakke ved Universitetet i Bergen, som sammen med Universitetet i Oslo, UiT Norges arktiske universitet og UNIS har levert inn en søknad om å bli et Senter for fremragende utdanning (SFU).
«Ideen er å legge om undervisningen av hele faget, både i form og innhold. Digitale hjelpemidler og undervisning i felt skal løfte hele fagmiljøet». Dette høres riktig bra ut, tenker jeg.
Tro kan som nevnt flytte fjell. Når jeg nå folder hendene, er det i håp om at Jostein Bakke og alle andre som skal legge grunnlaget for kommende generasjoner med geologer lar studentene få mange, mange timer i felt.
De skal naturligvis ha med de beste digitale hjelpemidler i sekken, men det viktigste er at studentene får rikelig med tid å erfare hvordan de gjennom å håndtere stein og observere sammenhenger i naturen, kan bygge det vi i dag og i fremtiden har behov for.
