Jorda kan ha vært mye kaldere for 3,5 milliarder år siden enn hva som tidligere har vært antatt, i følge en pensjonert professor ved Universitetet i Bergen.
Fjellområde i Barberton grønnsteinsbelte i Sør-Afrika. Foto: Nicola McLoughlin / UiB
Det har lenge vært antatt at Jorda var et svært varmt sted i sine tidlige leveår. Estimater spenner fra ca. 26 til 85 °C i arkeikum (ca. 4 000 – 2 500 millioner år siden).
LES OGSÅ: Badetemperaturen i urtiden
Men nye forskningsresultater fra Harald Furnes, professor emeritus ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB), slår et slag for at det for 3,5 milliarder år siden kan ha vært betydelig kaldere.
Harald Furnes er professor emeritus ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Harald Furnes / Researchgate
Sammen med professor Maarten de Wit fra Nelson Mandela Metropolitan University i Sør-Afrika har Furnes analysert vulkanske og sedimentære bergarter i Barberton grønnsteinsbelte i Sør-Afrika.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Science Advances.
Barberton grønnsteinsbelte holder noen av Jordas aller eldste bergarter med aldre opp mot 3,5 milliarder år. Disse bergartene er viktige arkiver for geologer som ønsker å lære mer om hvordan planeten vår så ut i urtiden og hvilke hendelser som har preget den.
De to geologene har analysert isotoper i bergartene som ble avsatt i det som den gangen var et to – fire kilometer dypt hav.
Og selv om flere av bergartene viste tegn til å ha blitt formet under svært høye temperaturer, betyr ikke det at havet var spesielt varmt på den tiden. Hydrotermal aktivitet har trolig vært en lokal påvirkningsfaktor i et ellers kaldt miljø.
Gips og droppsteiner
For Furnes og de Wit fant samtidig indikasjoner på at bergartene har vært utsatt for kaldt vann i form av gipskrystaller.
Under høyt trykk blir gipskrystaller dannet ved svært lave temperaturer tilsvarende dagens dyphav.
De to forskerne fant også sedimentære avsetninger som inneholdt droppsteiner – steiner som har løsnet fra drivende isfjell og faller ned på havbunnen når isen smelter.
ISTIDINDIKATOR: Droppsteiner i marine sedimenter forteller forskerne at isfjell har passert. Foto: de Wit og Furnes, 2016
Barberton lå på denne tiden på tilsvarende breddegrader som Kanariøyene. Isotopanalysene og de sedimentære avsetningene tyder på at Jorda da var inne i en istid.
– Det kan tyde på at Jorda for 3,5 milliarder år siden hadde en omfattende, kanskje global istid, sier Furnes til UiBs nettavis.
