Forskere ved Universitetet i Bergen har samlet sedimentprøver fra innsjøer nord på Svalbard. Sedimentene utgjør et viktig arkiv for å forstå klimaet i regionen de siste 10 000 år.
Vårfluesjøen helt nord i Woodfjorden. Innsjøen har flere små breer som drenerer inn og er et verdifullt arkiv for fortidens prosesser i dreneringsområdet. Sedimentene på bunnen inneholder også flom- og skredavsetninger. Alle foto: Jostein Bakke
– Formålet er å rekonstruere temperatur og nedbør de siste 10 000 år på nordsiden av Nordaustlandet, sier Jostein Bakke, professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).
Sammen med flere andre forskere fra UiB har Bakke denne høsten vært på feltarbeid i området rundt Ringgåsvatnet på Nordaustlandet på Svalbard.
Jostein Bakke.
Innsjøen er unik av flere grunner.
Den er en av få innsjøer så langt nord som ikke er frosset da den varmes av Golfstrømmen (Vestspitsbergenstrømmen). I tillegg tilføres den kun sedimenter fra ett isdekke, og bunnen av innsjøen har ikke blitt skuret av isbreer.
Dermed utgjør sedimentene i bunnen av innsjøen et egnet arkiv for å forstå klimaet i regionen i etterkant av den siste istiden. Flere andre innsjøer ble også undersøkt under feltturen.
– Dette området er spesielt klimasensitivt, og så langt nord er det kun breer og brerekonstruksjoner som gjelder. Det finnes knapt noe biologisk produksjon, men breene responderer raskt på klimaendringer og kan gi oss høyoppløselige data om fortiden.
Kartet viser Ringgåsvatnet på Nordaustlandet og Ahlmannfonna, isdekket som mater innsjøen med smeltevann og sedimenter. Kart: Norsk Polarinstitutt
Ekspedisjonen til Nordaustlandet har vært planlagt i flere år, og besøket har flere ganger blitt utsatt på grunn av tøffe værforhold. Men i høst lyktes deltakerne endelig i å ta seg fram.
– Vi har tatt sedimentkjerner fra innsjøer, eksponeringsdateringer fra morener, sedimentprøver fra ulike avsetninger og vi har gjort kvartærgeologisk kartlegging.
– Dette skal brukes for å finne ut hva som er normalen i Arktis og til å forstå bedre grunnleggende mekanismer i klimasystemet for bedre fremtidsprognoser, forklarer Bakke.
En vellykket sedimentkjerne hentet fra den øverste meteren av bunnen av Ringgåsvannet. I tillegg til lange sedimentprøver, er det også nødvendig med toppsedimenter for detaljerte korrelasjoner med instrumentelle tidsserier og historiske hendelser for at fortiden kan forstås fullt ut.
Forskningen er en del av det tverrfaglige prosjektet SHIFTS (Shifting Climate States of the Polar Regions) som er støttet av Norges forskningsråd og Svalbard Science Forum.
Prosjektet har blant annet som formål å øke vår kunnskap om klimaendringene ved Jordas polområder. Å fremskaffe mer data om isbreenes variasjoner tilbake i tid står sentralt, og på den nordlige halvkule har prosjektdeltakerne tidligere samlet data og publisert resultater fra vestsiden av Svalbard.
LES OGSÅ: Karlbreen og Svalbards klimahistorie
– Nå ønsker vi å undersøke et område som ligger lenger øst og som potensielt er enda mer sensitivt for klimaendringer, avslutter Jostein Bakke.
Lenker til utvalgte forskningsartikler:
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0277379116305728
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0277379117302548
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S027737911630645X
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0277379116306266
https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0277379116304346
