Unnlatelser fra Bjørkum

Foto: Pixabay

Professor emeritus Per Arne Bjørkum skriver i Geoforskning.no 8. september at det blir mer karbonationer (CO₃^2-) i havet når CO₂ løses opp, og henviser til det mye brukte kalkvanneksperimentet, der kalk (CaCO₃) felles når CO₂ tilføres kalkvann: CO₂ + Ca²⁺ + 2OH^– -> CaCO₃ + H₂O.

Det første Bjørkum unnlater å nevne er at kalkvann er sterkt basisk. Det har en pH på hele 12,5. Andre løsninger med pH i dette området er salmiakk (ca. 11) og lut (ca. 14). Plumbo kan gi pH opp til 14. Det er ikke tilrådelig å bade i noen av disse.

Og ja, dette er basisk nok til at CO₂ omdannes til CO₃^2-, som så felles i form av CaCO₃ (CO₂ + 2OH^– -> CO₃^2- + H₂O; CO₃^2- + Ca²⁺ -> CaCO₃).  Men dette skjer ikke i sjøvann, som har en mye lavere pH, rett i overkant av 8.

Det andre Bjørkum unnlater å nevne, er at dersom man fortsetter å blåse CO₂ ned i vannet etter at kalken har felt ut, vil pHen i løsningen gå ned (vannet blir mindre basisk) og når man kommer ned rundt pH-verdien til sjøvann, vil kalken løses opp igjen! Dette skjer etter nettoreaksjonen CO₂ + CaCO₃ +H₂O -> 2HCO₃^– + Ca²⁺.

Professor Bjørkum er velkommen til vårt laboratorium for å prøve ut dette selv.

Faktum er at CO₂ tilsvarende rundt 25 prosent av utslippene våre nå tas opp av havet hvert år. Dette er drevet av den økte konsentrasjonsgradienten mellom luften og havet etter hvert som CO₂-innholdet i atmosfæren i øker — i fullstendig pakt med Henrys lov.

I havet reagerer nesten all CO₂ (som er en syre) med CO₃^2- (som er en base) og danner bikarbonat (CO₂ + CO₃^2- + H₂O -> 2HCO₃^–), mens noen få prosent blir værende i form av løst CO₂/H₂CO₃.

Karbonationene i havet som CO₂ reagerer med kommer fra forvitring av ulike kalkrike og silikatholdige bergarter (Urey-reaksjonen). Disse har blitt tilført havet sakte, over titusener til millioner av år. Siden CO₂ tilføres atmosfæren og havet i et langt høyere tempo enn karbonationer, brukes nå dette reservoaret av karbonationer i havet opp, og det blir mindre karbonat tilgjengelig for koraller og andre marine organismer som bruker kalk til å danne rev og skall.

Det er dette som er problemet med havforsuring; for, akkurat som i kalkvanneksperimentet, vil denne kalken gå i oppløsning dersom vi tilfører for mye CO₂.

ARE OLSEN, Professor, Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for Klimaforskning

KIKKI KLEIVEN, Direktør, Bjerknessenteret for Klimaforskning

SIV LAUVSET, Forsker, NORCE og Bjerknessenteret for Klimaforskning