Slik kan det ha sett ut om en meteoritt eller asteroide slo ned i det som i dag er Vest-Grønland. Illustrasjon: Carsten Egestal Thuesen, GEUS
Strukturen, som er funnet nær byen Maniitsoq i Vest-Grønland, er antatt å være dannet for tre milliarder år siden i den geologiske æraen mesoarkeikum. Den er dermed 600 millioner år eldre enn Suajärvikrateret i Russland, som er kjent som det eldste nedslagskrateret i verden.
Bak funnet, som nylig ble publisert i Earth and Planetary Science Letters, står et forskerteam fra De Nasjonale Geologiske Undersøkelser for Danmark og Grønland (GEUS), Universitetet i Cardiff, Universitetet i Lund og Institutt for planetærvitenskap i Moskva.
Dr Iain McDonald, en av forskerne ved Universitetet i Cardiff, forteller at funnet gjør det mulig å studere effektene av kraterdannelser på Jorden mye lenger tilbake i tid enn hva som tidligere kunne gjøres.
Erodert bort – men viktige spor
Den karakteristiske runde kraterformen meteoritt- og asteroidenedslag vanligvis skaper, er for lengst erodert bort. Dagens eksponerte overflate lå opprinnelig på 25 kilometer dyp da det mulige nedslaget inntraff.
Men forskerteamet har funnet flere avgjørende spor etter en intens kortvarig sjokkbølge som de mener kun et nedslag kan skape.
Sporene inkluderer en regional sirkulær deformasjonssone, oppsprukket grunnfjell som ikke kan forklares med forkastnings- eller intrusjonsaktivitet, samt sjeldne mineralfaser som vitner om et svært høyt trykk.
Den svarte sirkelen viser posisjonen til den mulige nedslagsstrukturen nær byen Maniitsoq på Grønland. Figur: Carsten Egestal Thuesen, GEUS
– Vi har eliminert alle tenkelige forklaringer på terrestriske prosesser som kunne ha skapt disse sporene. Den eneste forklaringen vi sitter igjen med er at dette er et nedslagskrater, påpeker Iain McDonald.
Ingen entydige bevis
– Strukturen er aldersmessig svært interessant, da den kan blitt dannet under Late Heavy Bombardement, en periode da Jorda ble truffet av store mengder material fra solsystemet vårt, forteller professor Henning Dypvik ved Institutt for geofag, UiO.
Dypvik er likevel svært skeptisk til å kalle strukturen en nedslagsstruktur.
Henning Dypvik er professor ved Institutt for geofag, Universitetet i Oslo. Foto: Universitetet i Oslo
– Indikasjonene på at et meteorittnedslag har funnet sted er der, men det endelige beviset mangler.
Beviset han sikter til er sjokkede kvartskorn, såkalte planar deformation features (PDF-er). Sjokket kvarts har et unikt «sprekkemønster» som bare trykket fra et meteorittnedslag kan forårsake.
Forskerteamet bak oppdagelsen har ennå til gode å finne slike kvartskorn. Uten disse entydige bevisene er det dermed for tidlig å kalle strukturen en nedslagsstruktur.
