Oversiktskart over Siv Grindes studielokalitet, markert med rødt rektangel. NSF – Nordsjøvifta, NC – Norskerenna, SS- Storeggaskredet. Illustrasjon: Siv Grinde / ArcMap 10
Siv Grinde, masterstudent ved Institutt for geovitenskap, UiB, har tilbrakt det siste året med å studere seismikk fra overgangen mellom de enorme kvartære formasjonene Norskerenna og Nordsjøviften.
Nordsjøviften er et av flere mektige viftekompleks langs randen av den nordvest-europeiske kontinentalsokkelen. Sedimentene i viften har blitt fraktet av en isstrøm som beveget seg langs Norskerenna fra Oslo-området og Skagerrak, via Lindesnes og helt ut til sokkelkanten utenfor Stad.
Formålet med oppgaven har vært å kartlegge og studere de sedimentære prosessene og etablere en regional avsetnings- og glasiasjonshistorie i området. Til dette har hun benyttet 3D-seismiske data, gjort tilgjengelig for studien av Petroleum Geo Services, samt et utvalg av 2D-profiler som krysser 3D-blokken.
– Lagpakken i overgangen mellom Norskerenna og Nordsjøvifta er hovedsakelig bygget opp av glasigene (isskapte) debrisstrømmer som er avsatt under de maksimale isutbredelsene, forteller Grinde.
Siv Grinde, masterstudent ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen, har studert seismiske data fra overgangen mellom Norskerenna og Nordsjøvifta utenfor kysten av Midt-Norge. Foto: Siv Grinde
Det har tidligere vært antatt at debrisstrømmene i Grindes studieområde kan ha vært utløst som småskala skred. Masterstudentens tolkning av 3D-kuben viser noe annet.
– Det er tydelig at morenematerialet har hatt en nærmest konstant bevegelse i overgangen mellom Norskerenna og Nordsjøvifta, og at det ikke har gått noen skred av betydning i området i forbindelse med avsetting av de glasigene debrisstrømmene.
Grinde forteller at hun mener å ha bekreftet en gammel teori i oppgaven sin.
– Det har lenge vært antatt, men aldri observert, at den første glasiasjonen som nådde ut til eggakanten fant sted for 1,1 millioner år siden. Jeg har kartlagt en debrisstrøm antageligvis av samme alder, som mest sannsynlig bekrefter dette, konstaterer masterstudenten.
Titalls istider har kommet og gått
Norge har gjennom de siste 2,6 millioner år opplevd 30 – 40 istider, noe som helt klart har satt sine spor i de sedimentære lagpakkene Grinde har studert.
– Under istidene transporteres store mengder sedimenter ut på sokkelen, og i mellomistidene er avsetningsraten mye lavere. Dette resulterer i lagpakker bestående vekselvis av istids-avsetninger (debrisstrømmer) og mellomistid-avsetninger.
– Disse avsetningene er karakterisert av ulike seismiske signaturer. Dermed har jeg kunnet oppnå en god oversikt over når isdekket nådde eggakanten fra sen pliocen til moderne tid, avslutter Siv Grinde.
[widgetkit id=6]
