Skredgropen i Gjerdrum. Foto: NVE
Geoforskning.no kommenterer og støtter Gjerdrumutvalget som skriver at kvikkleireforskning har vært lite prioritert.
Geoforskning.no: Kvikkleireforskning har vært lite prioritert
Det er riktig, men kvikkleire dannes ikke i isolat.
Marin leire, som noen ganger blir til kvikkleire, er siste ledd i en prosess som starter med at breen under istidene eroderer bergunderlaget og danner morene. Bre-elvene tar med seg noe av morenen, avsetter grus og sand først, mens de fine leirpartiklene fraktes ut i sjøen.
Tyngden av breen hadde presset landet ned, så en del marin leire ble hevet opp til tørt land – og kunne da med tiden bli kvikkleire. Andre deler av leira ble erodert av bekker og elver og re-sedimentert med andre egenskaper, og noe leire ble dekket av elve- eller strandavsetninger under landhevningen.
Geoforskning.no: Er det fare for kvikkleireskred på Vestlandet?
Nesten alle løsmasser i Norge, altså morene, grus, sand og leire er dannet under siste istid, særlig under isavsmeltingen for 10 – 15 000 år siden. Forløpet av isavsmeltingen bestemte derfor både utbredelsen, tykkelsen, lagfølgen og egenskapene til Norges løsmasser.
Skal vi forstå hvor og hvorfor det i dag er kvikkleire eller andre jordskred så må vi kjenne istidshistorien. Det samme gjelder for sand- og grusforekomster, og for kvaliteten av dyrkbar jord.
Forskningen bør derfor styrkes ikke bare for kvikkleire isolert, men for hele istidsforskningen, som gjerne kalles kvartærgeologi.
Jeg skrev nylig et innlegg i Khrono der jeg påpekte at instituttene for geovitenskap ved universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Trondheim til sammen har ca. 80 postdoktorer og 150 ph.d-stipendiater, men at ingen av disse arbeider med istiden i fastlands-Norge.
JAN MANGERUD
Professor emeritus, Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen
