Illustrasjon: NVE (hentet fra NOU 2022 – På trygg grunn delrapport)
– Når en økende andel av kvikkleireskred er utløst av menneskelig aktivitet, kan en medvirkende årsak være mangel på geoteknikere og andre med tilstrekkelig formell og erfaringsbasert kompetanse, skriver Gjerdum-utvalget i delrapporten.
Videre skriver de at de har mottatt innspill som uttrykker bekymring over forvaltningens og konsulentbransjens kapasitet og kompetanse:
«Mange innspill peker på manglende kompetanse hos aktører som tilbyr konsulenttjenester innen geoteknikk og vurderinger av risiko for kvikkeleireskred. Dette er en klar indikasjon på at det utdannes for få med den kompetansen som trengs.«
28. mars presenterte Gjerdrum-utvalgets leder Inge Ryan den andre delrapporten i kjølvannet av kvikkleireskredet i Gjerdum i 2020. Rapporten omhandler tiltak for å styrke forebygging av kvikkleireskred i Norge.
Regjeringen.no: NOU 2022 – På trygg grunn delrapport
Geo365.no: Leirskred skal endelig tas på alvor
Ryan fremholdt at trusselen for ny, fatale leirskred er overhengende, men utvalget skriver i rapporten at kvikkleireskred kan unngås.
LES OGSÅ: Kvikkleireforskning har vært lite prioritert
Utvalget støtter NTNUs mål om å øke utdanningskapasiteten fra dagens ca. 30 masterkandidater i året til 40.
Institutt for bygg og miljøteknikk utdanner de aller fleste masterkandidatene innen geoteknikk i Norge, og er også det eneste instituttet som tildeler doktorgrader innen faget.
Det skal likevel nevnes at Institutt for geovitenskap og petroleum, også ved NTNU, utdanner studenter innen tekniske geofag der noen fag retter seg mot løsmassegeologi, hydrogeologi og skred.
Diagrammet over viser utviklingen i masterutdanning innen geoteknikk ved NTNU. Til tross for en positiv utvikling, påpeker utvalget at bransjen fortsatt er i manko som følge av at det frem til 2006 ble utdannet relativt få innen geoteknikk.
Tallene fra 2007 inkluderer også studenter utdannet gjennom et internasjonalt toårig masterprogram. Flere reiser ut av Norge etter endt utdanning, men bidrar dermed også sterkt til et godt internasjonalt nettverk, skriver utvalget.
Det må nevnes at det er flere utdannelsesløp utenfor Institutt for bygg og miljøteknikk som er relevante i kvikkleiresammenheng.
NTNU utdanner også masterkandidater innen hydrologi og urbangeologi. Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo (UiO) har undervisning i geovitenskap med vekt på blant annet klimaendringer, miljøgeologi, bærekraftig ressursbruk og geokjemi.
UiT Norges arktiske universitet, Høgskulen på Vestlandet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Oslo Met, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder og Høgskolen i Østfold tilbyr alle studier der geoteknikk på grunnkursnivå inngår.
Utvalget påpeker likevel at et grunnleggende innføringskurs i geoteknikk, ikke er nok for å kunne regnes som kompetent til å vurdere skredfare uten erfaring som tillegg til den teoretiske kompetansen.
Foruten økt utdanningskapasitet ved NTNU, mener utvalget at det også er behov for å inkludere kunnskap om kvikkleire i andre fagtema. Utdanningen bør bidra til bestillerkompetanse – de som bestiller geotekniske tjenester bør ha tilstrekkelig innsikt i geoteknikk.
Videre anbefaler utvalget at det bør jobbes mer tverrfaglig ved at relevante fagdisipliner har et tettere samarbeid på den enkelte utdanningsinstitusjon og mellom utdanningsinstitusjoner.
Utvalget har også foreslått at regelverket knyttet til blant annet grunnforhold og kvikkleire bør forenkles. Samtidig bør utdanningene ha mer fokus på forståelse av regelverket. God forståelse av regelverket er en forutsetning for å forstå og anvende fagkunnskapen i planlegging og prosjektering.
