Forskningssenteret CAGE skal i løpet av de neste fem årene finne ut hvor store gasshydratressurser som eksisterer i havområdene i nord.
CAGE-leder Karin Andreassen. Foto: Privat
Etter fem års virksomhet er Senter for arktisk gasshydrat, miljø og klima (CAGE) ved UiT Norges arktiske universitet halvveis i sin levetid.
Én av senterets ambisjoner er å tallfeste hvor store gasshydratforekomster som eksisterer og hvor stor andel av disse som står i fare for å lekke ut i havet og atmosfæren.
Gasshydrater er gass i isform, hovedsakelig metan, i et gitter av iskrystaller. Hydratene ser ut som isklumper, og eksisterer under gitte temperatur- og trykkforhold.
Senteret har de siste årene påvist stadige større forekomster av hydratene, primært i Barentshavet og områdene vest for Svalbard, og videre kartlegging skal bidra til økt forståelse for hvor og under hvilke forhold de opptrer.
– Dette er et mål vi har jobbet mot siden starten, og vi har kommet langt i den norske delen av Barentshavet, men vi trenger bedre dekning før vi kan oppskalere kunnskapen vår, forteller senterleder Karin Andreassen.
Inn i isen og lenger nord
Derfor ønsker CAGE i årene som kommer å reise på ekskursjoner lenger nord enn de tidligere har gjort, og også vestover mot Grønlands østkyst.
– Med det nye forskningsfartøyet Kronprins Haakon får vi nå større mulighet til å komme oss inn i isen og inn i nye farvann.
Kronprins Haakon, Norges eneste isgående fartøy, kom tidligere i år til Norge etter å ha blitt sjøsatt ved verftet i Italia for godt og vel ett år siden. Skipet eies av Norsk Polarinstitutt, driftes av Havforskningsinstituttet, og UiT forventes å bli den største brukeren.
– Foruten at skipet kan gå gjennom is, har det også dynamisk posisjonering, noe som innebærer at det holder seg i ro på tross av strømmer og bølger. Det er viktig for oss om vi for eksempel skal bruke en ROV (fjernstyrt ubemannet fartøy) for å hente prøver fra havbunnen, påpeker Andreassen.
Gasslekkasjer på havbunnen i Arktis kan danne biologiske oaser der liv yrer. Karbonatskorper, som indirekte er dannet av gassen, gir mulighet for fauna som krever hard havbunn mulighet til å etablere seg. Foto: CAGE
Samarbeid om skorper
Innsamling av havbunnsprøver står sentralt for forskerne for CAGE fordi bergartene i områder som har vært preget av gasslekkasjer gir viktig informasjon om når lekkasjene har foregått, hvor kraftige de har vært, og om de har sitt opphav i olje- eller gassfelt dypt under havbunnen.
Spor etter tidligere lekkasjer opptrer ofte i form av karbonatskorper. Skorpene er et resultat av at bakterier nærer seg på gassen som siver ut. I prosessen oksideres metanet, og karbonatmineraler som kalsitt og aragonitt felles ut.
CAGE driver forskningen på karbonatskorper i samarbeid med blant annet Lundin Norge og Norges geologiske undersøkelse gjennom forskningsprosjektet NORCRUST.
Prosjektet er støttet av Norges forskningsråds PETROMAKS2-program for en fireårsperiode.
LES OGSÅ: Ny giv for lekkasjer
Innsamling av karbonatskorpe fra havbunnen ved bruk av et fjernstyrt fartøy (ROV). Bildet er fra et CAGE-tokt i 2016. Foto: CAGE
Ny mikrobelab
Senteret fikk nylig finansiering fra Tromsø forskningsstiftelse for å opprette nye laboratoriefasiliteter.
Den nye mikrobelaben – Ice cold microorganism laboratorium – skal være designet for å ta i mot og undersøke mikroorganismer som er hentet fra lekkasjeområder på havbunnen, samt fra permafrost.
Gasslekkasjer i de nordlige farvannene danner ofte opphavet til «arktiske oaser».
Forskerne har funnet en rekke økosystemer som livnærer seg på energien i gassen, og en del av senterets formål er å bedre forstå disse økosystemene og hvordan lekkasjene påvirker det biologiske mangfoldet på havbunnen.
