Illustrasjon: Kart modifisert fra IBCAO
Knipovichryggen er en del av den midtatlantiske spredningsryggen som strekker seg fra Mohnsryggen sørvest for Bjørnøya og opp til et område vest for Svalbard.
Ryggen regnes som en platetektonisk anomali, da den svinger 90 grader i overgangen til Mohnsryggen i sør. Strukturen skyldes at ryggen startet som en sidelengs forkastning som utviklet seg til å bli en spredningsrygg.
Det har lenge vært antatt at spredningen startet i eocen (55,5 – 34 millioner år siden), men tilgangen til gode data fra området har vært begrenset.
Med finansiell støtte fra EPOS/Forskningsrådet, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Oljedirektoratet, fikk NGU mulighet til å utføre nye flymagnetiske målinger over Knipovichryggen.
Resultatene viste at Knipovichryggen er yngre enn tidligere antatt.
Resultatene innebærer at havbunnsspredningen har foregått over kortere tid, noe som igjen betyr at større deler av områdene rundt ryggen er kontinentalskorpe, og ikke havbunnsskorpe.
– Nå viser en forbedret skorpemodell at spredningen av havbunnen også er mindre enn forventet, forteller forsker Marie-Andrée Dumais ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), i en sak på ngu.no.
– Det er de globale platebevegelsene som påvirker spredningshastigheten og orienteringen. Mer og mer oppdager vi at de geologiske strukturene før åpningen indirekte også påvirket åpningen og havbunnsspredningen, fortsetter Dumais.
Framstredet er den eneste dypvannsforbindelsen mellom Polhavet og resten av verdenshavene. Året rundt er dette stredet isfritt. Havbunnsspredningen har dannet en riftdal som løper langs midthavsryggen. Fra havoverflaten er det over fem kilometer ned til det dypeste punktet.
NGU-forskeren fremholder at åpningen av Fram-stredet fortsatt er dårlig forstått.
– Men ny kunnskap om dette viktige området har stor betydning, blant annet ved framtidig utforskning av mineralressursene på havbunnen og eventuell leting etter olje- og gassressurser. Det er også nødvendig å forstå den platetektoniske rekonstruksjonen av Arktis for å kunne studere tidligere tiders klima i området, påpeker hun.
Forskningsresultatene er publisert i tidsskriftet Tectonics.
Knipovichryggen ble nylig undersøkt som en del av forskningsprogrammet GoNorth. GoNorth er Norges største satsing på utforsking av Polhavet og har vært under planlegging i 12 år. 13 universiteter og forskningsinstitutter deltar.
Under fase 2 av årets GoNorth-tokt, reiste en gruppe forskere fra Senter for dyphavsforskning ved Universitetet i Bergen og Oljedirektoratet med FF Kronprins Haakon til den nordlige delen av Knipovichryggen.
For Senter for dyphavsforskning og Oljedirektoratet (OD) handlet forskningen om å øke vår kunnskap om vulkanisme i dyphavet og hydrotermale felter langs spredningsryggene.
Les mer om GoNorth her:
