Professor Murry Salby fra Macquaire University i Sydney hevder økningen av drivhusgasser i atmosfæren i liten grad skyldes menneskelige utslipp. I april holdt han foredrag på Universitetet i Oslo.
Murry Salby er professor ved Macquaire University i Sydney, og er for tiden på foredragsturne. 24. og 25. april holdt han foredrag ved Universitetet i Oslo. Foto: Ronny Setså
– Hvordan kan IPCC (FNs klimapanel) hevde at den globale oppvarmingen utelukkende skyldes menneskelige utslipp av CO2, når den naturlige karbonsyklusen er to størrelsesordener større, spurte professor Murry Salby ved Macquaire University i Sydney under et foredrag ved Universitetet i Oslo 24. april.
I følge Salby er de menneskelige utslippene av karbon i klimagassen ca. ni milliarder tonn (gigatonn) per år, mens det naturlige utslippet og opptaket er ca. 150 gigatonn per år. Han bemerket samtidig at det sistnevnte tallet tilskrives stor usikkerhet.
– Vi har god kontroll på hvor store de menneskelige utslippene av CO2 er, men vi vet fortsatt svært lite om hvor mye naturen selv bidrar, fortsatte Salby.
Naturlige utslipp av klimagassen kommer primært fra havet og landjorden. Mindre utslipp kan tilskrives geologiske prosesser som vulkansk aktivitet. Salby poengterte viktigheten av de naturlige utslippene av CO2 ved å vise en figur (under) basert på satelittmålinger av drivhusgassen.
Figuren viser målt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Illustrasjon hentet fra Murry Salbys presentasjon
Figuren viser de regionale variasjonene av CO2 i atmosfæren, og de høyeste konsentrasjonene befinner seg ikke i de industrialiserte delene av verden, men i regioner med regnskog.
– Dette forteller oss at de naturlige variasjonene er undervurdert av klimaforskerne, hevdet Salby.
Store variasjoner i CO2-økning
Professoren fortsatte foredraget ved å vise sammenhengen mellom de menneskelige utslippene av CO2 og variasjonene av gassen i atmosfæren.
– De menneskelige utslippene har steget jevnt, mens økningen i konsentrasjonen i atmosfæren har variert med nesten 100 prosent fra år til år. Korrelasjonen er nærmest ikke-eksisterende, fortalte Salby.
Derimot korrelerer den årlige endringen i atmosfærisk CO2 svært godt med Jordas overflateegenskaper, som temperatur og fuktighet (figur nederst på siden).
– Sammenhengen forteller oss at endringene i atmosfærens CO2-konsentrasjon primært er kontrollert av naturlige kilder, fremholdt Salby.
Uenig om isotoper
CO2 i atmosfæren består av isotopene 12C og 13C, der førstnevnte, den letteste, utgjør brorparten (99 prosent).
En økning av 12C i forhold til 13C i atmosfæren er kjent for å være en signatur på menneskelige utslipp av CO2. Forklaringen er at planter foretrekker å ta til seg det letteste isotopet. Forbrenning av fossilt brennstoff, som i hovedsak er dannet av gamle planter, resulterer dermed i en reduksjon i konsentrasjonen av det tunge 13C-isotopet i atmosfæren.
– IPCC mener at naturlige utslipp av CO2 ikke «vanner ut» mengden 13C i atmosfæren, slik fossilt brennstoff gjør. Men dagens planteliv oppfører seg på samme måte som det alltid har gjort. Det foretrekker det letteste isotopet, hevdet Salby.
Salby påpekte at forskjellen mellom forholdene av 12C og 13C mellom dagens planter og fossilt brennstoff kun er 2,6 prosent. Han mente det derfor er vanskelig å vise at en reduksjon av 12C i atmosfæren kan forklares med menneskeskapte CO2-utslipp.
Ikke avgjort
Salby avsluttet foredraget med å advare tilhørerne i salen mot å ta for gitt at klimadebatten er avsluttet.
– Vitenskapen er avgjort, hevder klimaforskerne. Nei, vitenskapen er aldri avgjort. Vitenskapen skal stadig stille spørsmål rundt etablerte sannheter og finne nye perspektiver og vinklinger.
– I lys av hvor lite vi vet om de naturlige bidragene til atmosfærisk CO2, bør dere ha dette i bakhodet, avsluttet Murry Salby.
Den øverste figuren viser de menneskelige utslippene av karbon i gigatonn per år. Den nederste figuren viser variasjonene i økningen av CO2 i atmosfæren. Illustrasjon hentet fra Murry Salbys presentasjon
