Nordsjøen er godt egnet for lagring av CO2 i stor skala, men vi må være forberedt på at det ikke er en ren teknologi.
Siden 2011 har denne bøyen gjort målinger av blant annet vanntemperatur, lufttemperatur og CO2-innhold i havet utenfor kysten av Helgeland. Foto: SUCCESS
– Om vi i fremtiden skal lagre CO2 i stor skala, trenger vi store og godt kjente reservoarer som ligger nær punktkildene til klimagassen. Med mye infrastruktur allerede på plass, ser Nordsjøen ut til å være godt egnet, fremholder Truls Johannessen.
– Samtidig må vi vite med størst mulig sikkerhet at reservoarene i Nordsjøen ikke vil lekke og hva som blir konsekvensene av eventuelle lekkasjer, legger han til.
Johannessen er gruppeleder for arbeidspakken som undersøker konsekvensene av lekkasje av klimagassen i forskningssenteret SUCCESS.
Johannessen er gruppeleder i forskningssenteret SUCCESS og forsker på hvordan lekkasjer av CO2 fra et reservoar kan påvises og hva konsekvensene kan bli for havets vannkjemi, flora og fauna. Foto: Ronny Setså
– Rent økonomisk vil de fleste CO2-håndteringsprosjekter regnes som effektive selv om noe av gassen lekker ut. En tommelfingerregel er at prosjektet vil være lønnsomt om minst 90 prosent blir holdt lagret, påpeker Johannessen.
Men hva med miljøet? Om CO2 lekker ut til havbunnen, vil det raskt løses opp i vannet og danne karbonsyre, også kjent som kullsyre. Økt syremengde i vannet resulterer i redusert pH-verdi. I følge Johannessen er plante- og dyrelivet i havet svært følsomme for endringer i vannets pH-verdi.
– Dette kan få dramatiske effekter på mikroorganismer som har et kalkskall. Redusert pH-verdi kan resultere i at skallene går i oppløsning. Dette kan så forplante seg oppover i matkjeden og til sist true fiskebestanden.
– Skal vi gjøre Nordsjøen til Europas CO2-lager, må vi først gjøre en ordentlig utredning på hvorvidt vårt eget matfat er truet, mener Johannessen.
Men det er ikke bare klimagassen som kan true matfatet. Injeksjon av CO2 vil øke trykket i reservoaret slik at formasjonsvannet siver opp og ut i havbunnen. Formasjonsvannet er i følge Johannessen også en trussel for livet i havet, ettersom det som regel er surere og inneholder mer tungmetaller enn havvannet.
– Formålet med forskningen vår er derfor todelt. For det første må vi ha god kontroll på hva konsekvensene av lekkasje av både CO2 og formasjonsvann kan være. For det andre må vi utvikle metoder for å spore så små lekkasjer som mulig, så tidlig som mulig.
– Disse utfordringene viser oss at CO2-håndteringsteknologien ikke nødvendigvis er en «ren» teknologi. Dessverre ser det ut til å være et nødvendig onde, som bør kombineres med andre løsninger som energieffektivisering og økt satsing på fornybar energi, avslutter Truls Johannessen.
SUCCESS er et samarbeid mellom forskningsmiljøene i Oslo og Bergen med kunnskap om CO2-lagring. Senteret skal bidra til å finne gode og pålitelige løsninger for å injisere, lagre og monitorere CO2 i undergrunnen. Disse løsningene er også kjent som CCS (Carbon Capture and Storage).
LES OGSÅ: Vil spore ørsmå CO2-lekkasjer
