En ny studie viser at havet kan stige med 40 – 70 cm over de neste 200 årene.
Figur 1. Prediksjon av fremtidens havnivåendring ved termisk ekspansjon med naturlig strålingspådrag.
Volumendring av havvannet (termisk ekspansjon/kontraksjon) som følge av naturlig temperaturvariasjon kan føre til et fall i havnivået på 10 cm eller en stigning på 25 cm over de neste 200 årene.
Hvis vi i tillegg tar hensyn til økning av klimagasser forårsaket av forbruk av nesten all verdens olje og gass over de neste 200 år vil den globale temperaturen stige med mellom 0,2 og 1,2 °C. Dette vil føre til havnivåstigning på mellom 40 og 70 cm over de neste 200 år som følge av termisk ekspansjon.
Vi har tidligere påvist at dagens havnivåstigning skyldes termisk ekspansjon av havvannet som følge av temperaturstigning etter Den lille istids slutt for 150 år siden. Vi har dermed lagt en basis for å kunne gjøre prediksjon av framtidens havnivåstigning.
Vi vil se på to mulige scenarier:
1) Strålingspådraget forblir som nå (konstant scenario).
2) Strålingspådraget fortsetter i en nedadgående trend symmetrisk til dagens stigning (symmetrisk scenario).
Figur 1 (over) viser hvordan termisk ekspansjon vil endre havnivået over de neste 200 år, basert på metoden omtalt her og de to scenariene for strålingspådraget. Over de neste 200 år vil den termiske ekspansjonen føre til endring i havnivået varierende fra havnivåfall på 10 cm til havnivåstigning på 25 cm.
Denne prediksjonen er basert på naturlig strålingspådrag. Klimapådriv relatert til brenning av fossilt brensel vil komme i tillegg til det naturlige strålingspådraget.
Figur 2 (under) viser tre scenarier for hvordan verden kan forsyne jordas befolkning på 10,5 milliarder mennesker (som er forventet befolkning om 100 år) med europeisk energinivå på 7 kW per capita.
Figur 2. Tre scenarier for globalt forbruk av fossilt brensel og av karbonfri brensel (rødt). I ’business-as-usual’ scenariet antas det å være eksponentiell vekst i fossilt brensel i 50 år, og deretter nedgang. I gass-for-kull scenariet blir kull erstattet med gass og ny olje. I lav-karbon scenariet fases fossilt brensel ut de neste 50 årene. Tallene viser Exajoules (EJ= 1018 joules); de store tallene i nederste del av figuren viser totalt energiforbruk. 2 300 EJ betyr at en vil forsyne 10,5 milliarder mennesker med 7 kW p-1. Fra Cathles (2012).
I det første scenariet, business-as-usual, er forbruket av fossilt brensel eksponentielt økende som i dag, og antas å fortsette slik de første 50 årene før det avtar over de neste 50 år. For gass-for-kull scenariet blir kull erstattet med gass og ny olje. I det tredje scenariet vil lavkarbonkilder umiddelbart erstatte kull, ny olje og gass de første 50 år, og gass vil gradvis erstatte olje de neste 50 årene.
Den totale energi-produksjonen er den samme for alle scenariene, og det totale forbruket av energi er også den samme etter 100 år. Det beskjedne forbruket av olje og gass etter 100 år antas å fortsette i hele 200-årsperioden som er vår prediksjonperiode.
Figur 3. Prediksjon av havnivåendring ved termisk ekspansjon når klimapådrag kommer i tillegg til naturlig (konstant og hhv. symmetrisk) strålingspådrag.
Figur 3 viser havnivåendring ved termisk ekspansjon når en tar hensyn til oppvarming ved klimagasser i tillegg til naturlig strålingspådrag; i det vi antar at de bidrar likt til dagens oppvarming. Vi antar videre at 2 prosent av naturgassen lekker opp i atmosfæren (’The United States Environmental Protection Agency’ har estimert den totale lekkasjen i USA til å være 1.7 prosent av energi-forbruket).
Når klimagassene kommer i tillegg til det naturlige strålingspådraget, vil temperaturen de neste 200 år stige med 0,2 til 1,2 °C fra dagens nivå, og havnivået vil stige med mellom 40 og 70 cm ved termisk ekspansjon over samme periode. Havnivået vil fortsette å stige de neste 200 år slik det har steget i forrige århundre.
Hvis klimapådraget skulle utgjøre 100 prosent, vil havnivået stige med 130 cm over 200 år under det verst tenkelige ’business-as-usual’-scenariet.
Vi har tidligere sett at det i dagens havnivåstigning ikke er signifikant tilførsel av smeltevann i havene nå. Om det i framtiden vil skje betydelig issmelting på Grønland og i Antarktis, vil dette komme i tillegg til våre prediksjoner. Utvikling av temperatur og havnivå over de neste tiårene vil forbedre disse prediksjonene.
Referanser
Cathles, L.M., 2012. Assessing the greenhouse impact of natural gas. Geochemistry, Geophysics, Geosystems, Volume 13, Issue 6, June 2012. doi:10.1029/2012GC004032.
