I dag ble infralydstasjonen i Bardufoss offisielt åpnet. Målestasjonen er en del av Norges bidrag til et globalt nettverk som skal overvåke eventuelle atomprøvesprengninger.
Kartet viser nåværende og planlagt infralydstasjoner som skal inngå i det globale nettverket. Illustrasjon: NORSAR
– Med opprettelsen av infralydstasjonen i Bardufoss har Norge oppfylt sine internasjonale forpliktelser i forhold til etableringen av et globalt nettverk som inngår i Prøvestansavtalens verifikasjonsregime, skriver NORSAR i en pressemelding.
Det globale overvåkingssystemet består av 321 målestasjoner i 89 land, og seks av disse er plassert på norsk territorium: Hedmark, Karasjok, Adventdalen og Platåberget på Svalbard, Jan Mayen, samt den nyeste i Bardufoss.
Bardufoss-stasjonen er designet og etablert av NORSARs tekniske og vitenskapelige stab i nært samarbeid med Prøvestansavtalens organisasjon i Wien.
Anne Strømmen Lycke er administrerende direktør for NORSAR. Foto: Ronny Setså
– Vi er stolte av å være det nasjonale datasenteret for tekniske spørsmål knyttet til Prøvestansavtalen – the Comprehensive Nuclear-Test- Ban Treaty (CTBT). En viktig oppgave her er å kunne gi tekniske råd til norske myndigheter dersom vi registrerer hendelser som kan innebære brudd på Prøvestansavtalen, sier Anne Strømmen Lycke, administrerende direktør i NORSAR.
NORSAR har en unik kompetanse innenfor seismologi og infralyd, som gjør organisasjonen blant de ledende i verden i forhold til å lytte til jordens og atmosfærens bevegelser.
|
Infralyd Infralyd er lyd med en frekvens lavere enn menneskets øre kan oppfatte, det vil si lyd i området under ca. 20 Hertz. Infralyd oppstår som følge av naturlige fenomener som vulkanutbrudd, store jordskjelv, meteorer, stormer og i noen tilfelle nordlys.
Infralyd blir også generert av menneskelig aktivitet, som kjernefysiske og andre eksplosjoner. Flere dyr benytter infralyd ved kommunikasjon, og det er kjent at elefanter kan høre infralyd over en avstand på 10 kilometer.
Bardufoss målestasjon
På furumoen i Bardufoss i Troms ligger 960 «ører» utplassert i terrenget. De lytter etter infralyd, som brer seg gjennom atmosfæren.
De små ørene fanger opp bittesmå, pulserende endringer i lufttrykket, forårsaket av infralydbølger. 24 ører – som ligner dusjhoder- er knyttet sammen i en rosett. Fire slike rosetter utgjør ett element i stasjonen, og hele stasjonen består av 10 elementer.
Stasjonens geometriske mønster er utformet for å gi optimal følsomhet. Furuene som troner over, fungerer som et vindstøydempende teppe. |
Fire teknologier
Stasjonene verden over skal kunne fange opp signaler fra atomprøvesprengninger i atmosfæren, til havs og under jorden.
Det anvendes fire teknologier: Seismiske stasjoner for underjordiske sprengninger, hydroakustiske lyttesystemer for overvåking av verdenshavene, og målestasjoner for infralyd og radioaktivitet primært for atmosfæriske sprengninger.
Stasjonen i Bardufoss inngår i et globalt nettverk av 60 infralydstasjoner. Sammen bidrar disse stasjonene til oppdagelse og presise analyser av atmosfæriske eksplosjoner overalt på jorda.
Ulykker, ekstremhendelser og meteorologi
Infralydteknologien kan brukes for å gi informasjon om ekstremhendelser som vulkanutbrudd, store meteorer som kommer inn i atmosfæren, industri- og gruveulykker, flyulykker og eksplosjoner.
Dataene kan bidra til å klargjøre hendelsesforløpet.
– Bruken av infralyd på nye måter kan også bety en fundamental forandring i hvordan vi kan studere de øvre lagene i atmosfæren, forteller Lycke.
Her kan man registrere data som kan brukes til å gi sikrere meteorologiske langtidsvarsler. Dataene kan for eksempel gi informasjon om ekstremvær, som stormer og polare lavtrykk. Polare lavtrykk er vanskelig å varsle og forbundet med stor risiko for skipsfarten.
Prøvestansavtalen
Foto: NORSAR
Prøvestansavtalen forbyr kjernefysiske prøvesprengninger og ble vedtatt i FNs generalforsamling i 1996. Avtalen trer i kraft når den har blitt ratifisert av 44 spesielt navngitte land. Pr. i dag har 36 av disse landene ratifisert. Norge ratifiserte Prøvestansavtalen i 1999.
Data fra de 321 målestasjonene brukes til å oppdage og lokalisere hendelser som kan representere brudd på avtalen. Fra stasjonene blir data overført til Prøvestansavtalens organisasjon i Wien for analyser. Resultatene sendes til medlemslandenes nasjonale datasentra for videre vurdering.
For Norges del gjøres dette av NORSAR på Kjeller.
NORSAR er et uavhengig forskningsinstitutt med spesialfelt innen forskning, tjenester og programvareutvikling relatert til seismologi og anvendt geofysikk. NORSAR har ansvar for noen av verdens største observasjonsenheter for registrering av jordskjelv og eksplosjoner, og har i mer enn 40 års bidratt med metodeutvikling for avansert seismologisk dataprosessering og analyse.
Les også våre profilintervjuer med Anne Strømmen Lycke og tidligere NORSAR-leder Anders Dahle:
Anne Strømmen Lycke: Forretningsutvikler – med god geokunnskap i bunn
Anders Dahle: Rystet, men stødig
