Kontinentene hevet seg over havoverflaten for om lag tre milliarder år siden, viser ny forskning fra NORSAR i samarbeid med britiske forskere.
Kontinentene har stått over havoverflaten i tre milliarder år, viser ny forskning. Foto: Antonio Jordán (distributed via imaggeo.egu.eu)
Jordas kontinenter hevet seg for første gang over havoverflaten for tre milliarder år siden, én milliard år tidligere enn hva som har vært antatt frem til nå.
Det viser nye forskningsresultater som Andreas Wuestefeld ved NORSAR og to britiske forskere nylig har publisert i tidsskriftet Nature Geoscience.
Forskerne har analysert isotoper fra mer enn 13 000 steinprøver fra kontinentalskorper. Alderen på prøvene spenner fra hadeikum (ca. fire milliarder år siden) til fanerozoikum (542 millioner år og yngre).
Artikkelforfatterne fant ut at når magma størkner og blir til fast bergart, vil restmagmaen bli rikere på silika og rubidium (Rb), men ikke strontium (Sr). De kunne dermed bruke forholdet mellom Rb og Sr for å komme frem til hvor mye silika som fantes i en bergart (og et kontinent).
Resultatene fra forskningen viser at silikarik kontinentalskorpe først kom til for om lag tre milliarder år siden. Denne skorpen var tykkere og hadde lavere egenvekt enn skorpen vi i dag kjenner som havbunnsskorpe, og hevet seg over havoverflaten.
Figuren viser når kontinentene steg over havoverflaten og fikk tykkere skorpe. Illustrasjon: Dhuime, Wuestefeld og Hawkesworth, 2015
En årsak til at kontinentene ble dannet på denne tiden kan være at subduksjon og platetektoniske bevegelser startet. Subduksjon kan ha ført våt skorpe ned i mantelen, som under smelting kan ha gitt gunstige forhold for dannelse av silikarik magma.
Forskningen viser også at den gjennomsnittlige kontinentalskorpetykkelsen var på sitt maksimale for om lag én milliard år siden, og siden har blitt redusert. Det vil si at vi i dag har mindre kontinenter på Jorda enn vi hadde mot slutten av proterozoikum.
