Isostasi er en av de viktigste prosesser i geologien. Nå kan du selv teste ut glasial isostasi, og kanskje få økt forståelse for parametrene som styrer isostasien.
Figur 1. Utgangspunktet for beregningene; en ismodell med variabel istykkelse og radius.
Isostasi er læren om likevekt i jordas øvre deler med anvendelse av Archimedes’ prinsipp. Den prosessen som fører til etablering av likevekt mellom litosfære og mantel, kalles isostatiske bevegelser.
LES OGSÅ: Isostasi – en viktig geologisk prosess
Nå gir vi deg mulighet til å teste ut hvordan isostatisk respons vil bli når en isbre smelter, se lenken nederst i artikkelen.
Det er en enkel 2D-modell hvor isen har en form som illustrert i figur 1. Metoden som ligger til grunn for disse, er beskrevet i Cathles (1975). Denne er grundig testet mot analytiske løsninger; det vil si eksakt løsning ved hjelp av likninger.
I beregningene kan du velge mellom to ulike viskositetsmodeller; uniform mantel eller modell med lavviskøs astenosfære. Du kan videre fritt variere viskositet i mantelen/astenosfæren og litosfærens elastiske tykkelse.
Figurene 2 og 3 viser to eksempler på resultater. Den ene for uniform mantel og med litosfærestivhet på 25 kilometer, den andre med lavviskøs astenosfære på 0,04 x 1021 Pa s og litosfæretykkelse 90 kilometer. Istykkelse er 1 500 meter og isradius 550 kilometer.
Figurene nedenfor viser hvordan hevingen foregår etter avsmelting med tidsintervall på 1 000 år. I begge tilfeller vil området utenfor nediset område heve seg, for deretter å synke inn.
Figur 2. Eksempel med uniform mantel (1021 Pa s) og med litosfæretykkelse 25 kilometer. Kurvene viser år etter avsmelting.
Figur 3. Eksempel med lavviskøs astenosfære 0,04 x 1021 Pa s og litosfæretykkelse på 90 kilometer. Kurvene viser år etter avsmelting.
Klikk her for å teste isostasimodellen selv. Lykke til!
Referanse
Cathles, L. M. 1975. The viscosity of the earth’s mantle. Princeton, NJ: Princeton University Press.