Ellen Sigmond har kartlagt Norge gjennom mesteparten av sin karriere. I januar mottok hun Brøggerprisen for sitt viktige arbeid.
Ellen Sigmond ble fullt fortjent tildelt den prestisjetunge Brøggerprisen under Norsk Geologisk Forenings Vinterkonferanse i januar. Her sammen med «sjefen» Morten Smelror. Foto: Ronny Setså
– Vi havnet stadig i uventede situasjoner. En gang skulle to av studentene krysse en elv som rant mellom to store vann for å komme frem til hytta. Men da de kom frem sent på kvelden, viste det seg at elven var et sund på over 50 meter. Valget stod mellom å traske rundt, en omvei på godt og vel én mil, eller å svømme over. De valgte det siste.
Ellen Sigmond har lært seg å sette pris på de ville fjellene, de lange vandringene i ukjent terreng. I 60 år har hun kartlagt landet vårt – et arbeid vi nyter godt av i dag.
Det var Stortinget som tidlig på 1960-tallet bestemte at geologien i landet vårt skulle kartlegges i målestokk 1 : 250 000. Den jobben ble ferdigstilt da det siste kartet ble trykket i 1999.
Sigmond begynte sin yrkeskarriere ved Norges geologiske undersøkelse i 1963, og den første arbeidsordren bestod i å kartlegge og sette sammen vestlandskartene. Det startet med kartbladet Måløy.
NGU-geologene, studentene og utstyret ble fraktet til lokalitetene med sjøfly. Deretter måtte de klare seg selv.
– Da jeg først begynte med kartleggingsarbeidet, var store deler av landet vårt fullstendig ukjent terreng. HMS fantes ikke, og vi hadde selvfølgelig ikke mobiltelefoner.
– Utallige ganger kom vi slitne og sultne frem til en hytte, for så å finne ut at nøklene vi hadde fått med oss ikke passet. Andre studenter fikk seg en overraskelse da hytta de skulle få låne var nedbrent, minnes hun.
– Du kan bli hva du vil
Ellen Sigmond er født og oppvokst i Oslo. Faren var høyesterettsadvokat, og hennes hjemmeværende mor var interessert i historie og språk.
– Det er ditt liv, og du kan bli hva du vil, husker hun godt at faren sa til henne.
Og det var lærer Sigmond hadde bestemt seg for å bli. Men etter et kort opphold på lærerskolen i Oslo, et dypt kristelig miljø, endret hun mening og begynte med realfagsstudier på Blindern. Først matematikk, siden fysikk og kjemi.
Men det var først da hun en dag ble med på en forelesning i geologi at det virkelig sa klikk. Og allerede da var det kart spesielt som fascinerte henne.
Kartlegging er samfunnsnyttig
– Årets vinner av Brøggerprisen er Ellen Sigmond!
Til stående applaus tok den pensjonerte geologen på 80 år i mot Norsk Geologisk Forenings mest betydningsfulle pris under Vinterkonferansen i Oslo i januar.
Valget var ikke vanskelig. En enstemmig jury besluttet at Sigmond var en verdig vinner av prisen, og kalte henne en kvinnelig pionér innen norsk geologisk vitenskap der «hennes livslange arbeid har gitt ny og ofte banebrytende forståelse av hvordan landet vårt er bygget opp».
– Geologisk kartlegging er samfunnsnyttig, og geologiske kart har bred anvendelse, slår Sigmond fast.
Det bør være lett for de fleste å forstå viktigheten av kartlegging for å finne og definere ressurser som mineraler, metaller og naturstein.
– Pukk og grus er viktige råstoffer i hverdagen, ikke minst til veibygging. Men hvilke bergarter de består av, er avgjørende.
Bildet viser Ellen Sigmond sammen med andre feltgeologer fra NGU på vei til Stølsheimen en gang på 1960-tallet. For å komme til lokalitetene ble de ofte fraktet med sjøfly. Foto: Privat
Sigmond har undersøkt bergartene i Vinje og vurdert deres egnethet til veiformål.
– Enkelte av bergartene tålte dekkslitasje godt og hadde høyere slagmotstand enn andre. Men Vegvesenet valgte den dårligste bergarten til pukkbruk. Årsaken var at et geologisk kart ikke var tilgjengelig da de åpnet bruddene.
– Også egnetheten til bruken av grus er bestemt av bergartene den består av. I Vinje førte det til at det ble brukt knust grønnstein og amfibolitt fra tipper og brudd. Dette ga støvfrie veier med lite avrenning i regnvær noe som betyr minimalt behov for vedlikehold.
Ellen Sigmond er klar på at Norge langt i fra er ferdig kartlagt, og over tusen årsverk gjenstår.
Les andre del her: Regnestykket som ikke går opp
