Sverige kan lagre 3,4 milliarder tonn CO2 i sedimentære bergarter. Reservoarer i Skåne og Østersjøen er best egnet.
Tabellen viser de åtte lagringsenhetene med størst potensial. Tabell: SGU
Sveriges geologiske undersøkelse (SGU) slapp i fjor høst en ny rapport for kunnskapsgrunnlaget om lagring av CO2 i berggrunnen. Den totale, effektive lagringskapasiteten i vårt naboland er beregnet til 3,4 milliarder tonn CO2.
Til sammenlikning er det identifisert potensielle reservoarer for lagring av mer enn 80 milliarder tonn CO2 på norsk sokkel.
Det er de sedimentære bergartene sør i landet som er best egnet for lagring av store volumer, og SGU har identifisert ni potensielle lagringsenheter i sørvestlige Skåne, den sørøstlige delen av Østersjøen, samt i den sørlige delen av Kattegat.
Det er Faluddensandsteinen av mellomkambrisk alder i Østersjøen som viser høyest potensial med tanke på lagringskapasitet. Sandsteinen er oppkalt etter blotningen på land på øya Gotland, og har god porøsitet og permeabilitet.
I ØSTERSJØEN: Faludden lagringsenhet er markert i mørk blå farge. Daldersstrukturen ytterst i Faludden er en separat lagringsenhet. Illustrasjon: SGU
I den ytterste delen av svensk økonomisk sone i Østersjøen når den en tykkelse på ca. 50 meter. Sandsteinen er overlagret av tykk alunskifer.
Lagringskapasiteten er beregnet til ca. 745 millioner tonn CO2.
I Skåne er det Höganäs-Rya- og Arnagergrönsandakviferene som har størst lagringspotensial, henholdsvis 543 og 521 millioner tonn CO2.
Höganäs-Rya-enheten er også representert i Danmark og Norge der den er kjent som Gassumformasjonen.
DELVIS PÅ LAND: Kartet viser utbredelsen av Arnagergrönsand-akviferen sør i Skåne. Höganäs-Rya-akviferen har omtrent samme utbredelse, men ligger dypere. Illustrasjon: SGU
SGU påpeker i rapporten at mangel på data gjør at lagringskapasitetene inntil videre må anses som omtrentlige estimater. Innsamling av mer informasjon, deriblant seismikk, vil være nødvendig for å danne seg et bedre bilde.
