Forskere ved NGU mener et fjellskred kan ha bidratt til at Kinsarvik har blant Europas høyeste nivåer av radon i bygg.
Fjellene rundt Kinsarvik viser høye verdier av uran i bakken. Illustrasjon: Frode Ofstad, NGU / Google Earth
Den har ingen lukt og er ikke synlig. Men hvert år får 250 – 300 nordmenn påvist lungekreft som følge av langvarig eksponering av for høye konsentrasjoner.
Radon er en radioaktiv gass som trenger inn i hus fra undergrunnen, og Norge ligger høyt internasjonalt når det kommer til konsentrasjon i boligmasser.
– Kinsarvik har trolig høyest radonkonsentrasjon i Norge, sier Jan Steinar Rønning, senior geofysiker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Rønning er prosjektleder for det pågående prosjektet i den lille bygda i Hordaland som strever med sin høyst tvilsomme Europa-rekord.
Jan Steinar Rønnning. Foto: NGU
Typiske målte strålingsnivåer i boligene har ligget på rundt 4 000 Bq/m3, og i det mest ekstreme tilfellet var nivået 56 000 Bq/m3 (målt over ett år).
Til sammenlikning har Statens strålevern satt en tiltaksgrense ved 100 Bq/m3 og en øvre tillatt grense på 200 Bq/m3.
Hvor mye radon en får i huset sitt er avhengig av flere faktorer.
– Geologiske faktorer er uraninnhold i berggrunn og løsmasser, hvilken mulighet radon har til å komme seg ut av massene og inn i hus og massenes porøsitet.
Byggtekniske faktorer er blant annet hvor tette husene er, oppsprekkinger i byggesåle og ventilasjon.
Påviste skredavsetninger
Forskerne ved NGU begynte først å gjøre radiometriske målinger fra helikopter i Kinsarvik i 2015 i samarbeid med Statens strålingsvern. På grunn av manglende finansiering ble ikke dette videreført i 2016, men Rønning forteller at NGU i 2017 stilte opp med ressursene slik at undersøkelsene kan ferdigstilles.
– Målet for denne delen av prosjektet er å kartlegge løsmassene i 3D for derved å få en bedre forståelse av hvordan disse opptrer i dalbunnen.
Det har lenge vært tenkt at bygda er bygget på en endemorene fra istiden, og at slike løsmasser kan lede radon fra dypere lag og opp mot overflaten (skorsteinseffekt).
Men undersøkelsene har nå fått geologene til å sette spørsmålstegn ved dette. For eksempel forventer de at en endemorene skal inneholde mer finkornede sedimenter og således ikke være veldig porøs. Dessuten inneholder løsmassene betydelig mengder store og kantede steiner.
Funnene peker mot at Kinsarvik delvis er bygget på avsetninger fra et fjellskred med kilde i fjellsiden nordøst for bygda.
Forsker Ola Fredin ved NGU undersøker løsmasser ved Kinsarvik. Massene er trolig avsatt som følge av et fjellskred. Foto: Jan Steinar Rønning, NGU
Uranførende bergarter
– Vi har påvist at både bergartene i fjellene rundt Kinsarvik og løsmassene i bygda er uranførende. Det dreier som om tre typer granitter og noe pegmatitt, alle med forhøyet uraninnhold.
Rønning forteller videre at de i en blotning har sett at løsmassene er knust ned slik at radon lett kan frigis.
– I tillegg har vi sett at avsetningen i den ene blotningen er meget porøs slik at radongassen lett kan transporteres gjennom avsetningen.
Kinsarvik ser altså ut til å være bygget, i hvertfall delvis, på uranholdige og porøse løsmasser som stammer fra ett eller flere fjellskred. Det kan i kombinasjon forklare hvorfor bygda har svært høye radonnivåer.
– Forskerne håper at høstens undersøkelser skal gi svar på hvor store deler av løsmassene i Kinsarvik stammer fra et fjellskred.
Denne kartleggingen gjennomføres med tre geofysiske målemetoder; tyngdemålinger langs hele dalen, målinger med georadar og 2D resistivitet. I tillegg er det gjort prøvetaking for datering av fjellskred.
