Geometallurgi kan hjelpe norske mineralbedrifter å forstå ressursene sine bedre. Resultatene er potensielt økt produktivitet, lønnsomhet og sikkerhet.
Fra venstre: Kurt Aasly og Steinar Ellefmo, begge førsteamanuensiser ved Institutt for geovitenskap og petroleum og deltakere i prosjektet, sammen med Jonas Dombrowsky (3D-modellering), Aleksandra Lang og Camilo Silva. PhD-stipendiat Veena Vezhapparambu var ikke tilstede. Foto: Ronny Setså
Forskere ved NTNU har børstet støvet av geometallurgi, et konsept som først så dagens lys for om lag 40 år siden.
De siste fem årene har de undersøkt hvordan tre norske mineralbedrifter kan implementere konseptet for å bedre forstå ressursene sine og øke produktiviteten. Fokuset har vært industrimineraler.
Geometallurgi går ut på å bedre forstå sammenhengen mellom romlige geologiske variasjoner og for eksempel utvinning, produktkvalitet eller produksjonskostnader.
Sagt på en annen måte, operatørene må forstå det geologiske aspektet av forekomsten sin for bedre å kunne forutsi hva egenskapene til sluttproduktet blir.
Gjennom forskningsprosjektet InRec (Increased Recovery in the Norwegian Mining Industry by Implementing the Geometallurgical concept) har tre doktorgradsstipendiater fra NTNU gjort omfattende undersøkelser ved henholdsvis Verdalskalk AS, Sibelco Nordic AS og Brønnøykalk AS.
Under et avslutningsseminar i Trondheim denne våren ble de foreløpige resultatene presentert, og representanter fra de tre mineralbedriftene fortalte hva de hadde fått ut av prosjektet.
De tre delprosjektene hadde ulike tilnærminger og endte opp med ulike resultater, men i alle tilfellene var fokuset på bedre romlig forståelse av forekomstene.
Ved Verdalskalk AS sitt dagbrudd i Tromsdalen kunne stipendiat Aleksandra Lang anbefale nye løsninger for hvordan bedriften burde klassifisere ressursene sine med hensyn på kvalitet.
Lang har også utarbeidet en metode for kartlegging og visualisering av informasjonsflyt knyttet til det geometallurgiske konsept der geologiske egenskaper er viktige deler i maskineriet.
Stipendiat Camilo Silva, som har jobbet ved Sibelco Nordics dagbrudd på Stjernøy i Finnmark, kunne anbefale nye klassifiseringer for mer optimal forståelse og utnyttelse av ressursene basert på geostatistisk analyse.
Brønnøy Kalk AS lærte hvordan de kan bruke hardhetsmålinger basert på MWD-data («Measurement While Drilling») for å finne ut tykkelsen på sylta – laget med løs stein på pallen – i dagbruddet. MWD-dataene kan potensielt være viktige i forbindelse med sprengning.
Om sylta er tynnere enn antatt, er det fare for at en lader for mye. Dette kan resultere i ukontrollert sprut av løsmasser. I motsatt tilfelle kan resultatet bli store blokker som krever videre knusing som representerer merkostnader og hindrer optimal drift.
Det var stipendiat Veena Vezhapparambu som utførte disse undersøkelsene.
Vezhapparambu fant også en trolig korrelasjon mellom hardhetsmålingene og hva slags type bergart og kvalitet det ble boret i. Også dette kan vise seg å være nyttig for Brønnøy Kalk AS.
