Fem års forskning på sjødeponi har gitt økt forståelse rundt miljøkonsekvensene av deponering i norske fjorder.
Aivo Lepland (NGU), Raymond Nepstad (SINTEF Ocean), Per Helge Høgaas (SINTEF Industri), Olga Ibragimova (NTNU) og Morten Thorne Schaanning (NIVA). Foto: Ronny Setså
Etter fem år med forskning har prosjektledelsen for NYKOS, et akronym for «Ny kunnskap om sjødeponering», presentert resultatene av forskning som forsøker å belyse hvilke miljøkonsekvenser deponering av gruveavfall kan ha på det marine miljøet (GEO 06/2017: «Ny og nødvendig kunnskap om sjødeponering»).
Roar Sandøy, sjefgeolog i Sibelco Nordic og én av seminarets innledere, og også medlem i styringskomiteen for NYKOS, ga en grundig gjennomgang av hva deponering av gruveavfall går ut på.
– Ved gruvedrift vil en alltid skape restmasser. Hvor stor andel dette utgjør, avhenger av forekomsten.
– Typisk vil industrimineraler som marmor, kalkstein, granitt og feltspatbaserte bergarter produsere mindre mengder restmasser enn for eksempel malmer. Men i mange tilfeller representerer avgang uansett betydelige volumer. Det er i tilfeller hvor disse massene inneholder tungmetaller og/eller prosesskjemikalier at en må gjøre ekstra undersøkelser på miljøpåvirkningen, forteller Sandøy.
Her ligger også utfordringen. Ser vi bakover i tid representerer avgangsmassene mange av miljøproblemene knyttet til tidligere tiders gruvedrift. Det er nok å nevne Løkken gruve som fortsatt er en verkebyll for både lokalsamfunnet og storsamfunnet (GEO 07/2018; «Tungmetallene ender på bunnen»).
I vår tid er det imidlertid deponering på bunnen av norske fjorder som har fått stor oppmerksomhet.
De vedtatte gruveplanene i Naustdal (rutil og granat) og Kvalsund (kobber) med deponering av gruveavfall i hhv. Førdefjorden og Repparfjorden er svært betente, og miljøaktivister har truet med aksjoner når tiden er inne.
– Resultatene fra NYKOS kan benyttes som kunnskapsgrunnlag for framtidige diskusjoner om sjødeponi, sa seksjonssjef Harald Sørby i Miljødirektoratet.
Les artikkelen i sin helhet her: Et kvantesprang for sjødeponi