Victor Goldschmidt ble en av Norges fremste vitenskapsmenn og regnes som grunnleggeren av moderne geokjemi. Dette bør markeres, mener to UiO-ledere.
UiO-professor Victor Goldschmidt holder geologhammeren under en ekskursjon for geologistudenter. Foto: Johannes A. Dons / Universitetshistorisk fotobase, UiO
Saken ble først tatt opp av forskning.no («Hvorfor ligger asken etter en av Norges viktigste naturforskere i en umerket grav i Oslo?»).
Få norske vitenskapsmenn var mer anerkjente internasjonalt, og han var derfor en naturlig vert da Albert Einstein kom på besøk til Norge i 1920.
Victor Moritz Goldschmidt regnes i dag som grunnleggeren av moderne geokjemi og var blant annet tidlig ute med røntgenspektrografi som kunne identifisere grunnstoffer og krystallstrukturer, samt flammespektrografien som kunne kvantifisere innholdet av elementer ned til ppm-nivå (parts per million).
Om lag én måned etter artikkelen på forskning.no, forfattet Uniforum-redaktør Martin Toft en leder der han mener UiO burde ha en form for markering for sin tidligere ansatt. Toft oppfordret universitetsledelsen til å ta initiativ til dette.
Nå tar ytterligere to personer bladet fra munnen. Brit Lisa Skjelkvåle, leder ved Institutt for geofag og påtroppende leder for Naturhistorisk museum, og Bjørn Jamtveit, leder for NJORD-senteret, mener begge at Goldschmidt fortjener en tydelig plass i universitetets historie.
– Han er verdenskjent, men han er av en eller annen grunn ikke så kjent på UiO. Jeg ser gjerne at universitetet gjør noe for å hedre ham, sier Skjelkvåle til Uniforum.
– Han er vår fremste geoforsker, men det er allikevel altfor få som har hørt om ham. Han var et fantastisk talent, sier Jamtveit, og påpeker at Goldschmidt skrev sin første doktoravhandling i en alder av 23.
Avhandlingen var en nøyaktig mineralogisk beskrivelse av kontaktsonen mellom permiske intrusiver og paleozoiske sedimenter i Oslofeltet.
Skjelkvåle og Jamtveit påpeker at Goldschmidt internasjonalt nyter mer anerkjennelse. For eksempel gjennom den årlige Goldschmidt-konferansen som er den fremste konferansen innen geokjemi.
Victor Goldschmidt ble født i Zurich i Sveits i 1888, og flyttet til Oslo i 1901. Goldschmidt lærte seg raskt norsk, men beholdt den tyske aksenten resten av livet.
Goldschmidt var opptatt av at vitenskap skulle være nyttig, og han etablerte Statens råstofflaboratorium i 1918. Han ville finne norske mineralressurser til produksjon av aluminium, magnesium og titan.
Skjelkvåle og Jamtveit foreslår at en markering og avduking av et eventuelt minnesmerke kan finne sted ved Naturhistorisk museum neste høst.
– 26. november 2021 kan være en fin dato for å gjøre det på, avslutter Brit Lisa Skjelkvåle og viser til at det var datoen Goldschmidt med nød og neppe slapp unna deportering med skipet Donau som skulle frakte jøder til konsentrasjonsleiren Auschwitz.
Les mer om Victor Goldschmidt i GEO 07/2017.
Skjermdump: Twitter
