Geolog og teknisk ekspert Anders Solheim forteller at geoteknikerne jobber 24/7 med å skaffe til veie nye data og oppdatert kunnskap om de geologiske og geotekniske forholdene i Gjerdrum. Dette arbeidet må ferdigstilles før man kan si noe om årsaken til skredet.
Skredgropen i Gjerdrum. Foto: NGI
Under Norsk Geologisk Forenings (NGF) Vinterkonferanse 7. januar gav Anders Solheim, teknisk ekspert innen snø- og steinskred ved Norges Geotekniske Institutt (NGI), en liten oppdatering rundt arbeidet NGI gjør i skredområdet i Gjerdrum.
Solheim ønsket at konferansen kunne vie mer tid til den tragiske hendelsen, men at dette skjedde veldig nylig og har kommet overraskende på alle, inkludert konferansearrangørene.
Solheim innledet det korte foredraget ved å gi noen raske fakta om skredhendelsen;
– Skredet inntraff ca. 04.00 onsdag 30. desember.
– Maksimal lengde er 670 meter.
– Maksimal bredde er 230 meter.
– Areal: ca. 100 000 m2.
– Estimert volum: ca. 800 000 m3.
– Utløpslengde: ca. 1,5 kilometer fra skredkanten.
Både NGI og Multiconsult jobber 24 timer i døgnet i skredområdet med å bidra til sikre rednings- og søkeoperasjoner.
I tillegg gjøres det mye geotekniske undersøkelser der målet er tredelt; de vil få kartlagt hvilke områder som fortsatt har kvikkleire, undersøke hvilke sikringstiltak som må utføres, og gradvis oppheve evakueringstiltakene del for del. NRK meldte torsdag kveld at området rundt Ask sentrum frigis og at disse beboerne kan flytte tilbake fredag formiddag.
Data fra de nye boringene blir sammenstilt og tolket med eldre boredata for å få et best mulig bilde av de nye geotekniske forholdene i Gjerdrum. Dette er ifølge Solheim et svært omfattende arbeid.
– De nye boringene vi har utført, viser at enkelte områder har kvikkleire, men de fleste delene av de berørte områdene har ikke det. Det er relativt gode nyheter med hensyn på å kunne frigi områder som har blitt evakuert.
Skjermdump fra Vinterkonferansen
I de områdene som ikke har kvikkleire, er det snakk om en sensitiv, men noe mer kompetent marin leire som ligger over grunnfjellet. Dybden til grunnfjellet varierer fra 10 – 15 meter i sørøst til mer enn 40 meter i vest. Topplaget (4 – 5 meter) består av tørt løsmaterial som har blitt tilført i forbindelse med utbygging av området.
– Det videre arbeidet vil omfatte å fortsatt assistere i redningsaksjonene og fortsette de geotekniske undersøkelsene. Vi skal fortsette arbeidet med å frigi evakuerte områder der dette anses som sikkert, og vi skal designe sikringstiltak i de områdene der det vil være behov for dette. Ikke minst fortsetter vi arbeidet med å komme til bunns i årsakene til skredet, sa Solheim.
For sistnevnte del fremholdt Solheim at det er for tidlig å spekulere i årsakene før de pågående undersøkelsene er gjennomført. Han forsikret forsamlingen om at alle aspekter vil bli vurdert, både menneskelige aktiviteter som byggearbeid, men også naturlige triggere som bekkeerosjon.
Les mer om skredet her:
