Ved Strynefjellet ligger én av to skredbaner i verden der snøskred kan utløses og måles med et vell av instrumenter. I april lot NGI skredet gå.
Skjermdump fra video
Søndag 11. april lå alle forholdene til rette, og Norges Geotekniske Institutt (NGI) utløste et 10 000 – 20 000 kubikkmeter stort snøskred på Ryggfonn ved Strynefjellet.
Ryggfonn er én av to skredbaner i verden som fungerer som naturlige laboratorier for å gjøre storskala målinger av snøskred. Den andre ligger i Sveits.
– Forsøket gikk over forventning, og vi er veldig fornøyde med resultatene. Vi vurderer at skredet hadde en bruddkant med lengde på over 200 meter, sier prosjektingeniør Henrik Langeland, NGIs skredekspert i Stryn i en pressemelding.
Video: NGI/YouTube
Etter at skredet ble utløst, ble mer snø revet med langs skredbanen. Fra løsneområdet til skredvollen i bunnen er høydeforskjellen 900 meter, og distansen over 1,5 kilometer.
– På en skala fra 1-5 hadde skredet en størrelse på 4. Dette var med andre ord et stort skred – akkurat det vi ønsker for disse forsøkene. Radarmålingene indikerer at skredet hadde en hastighet på opp mot 50 meter i sekundet, det vil si 180 km/t, fortsetter Langeland.
Resultatene fra skredforsøkene vil gi bedre grunnlag for å planlegge sikringstiltak i forbindelse med infrastruktur og bebyggelse.
Ved hjelp av vellykkede forsøk, vil forskerne ifølge NGI kunne utvikle forbedrede beregningsmodeller for snøskredbelastninger, noe som omfatter svært avansert fysikk.
NGI skriver videre at slike forsøk krever nøye planlegging. Forskerne har kun et lite tidsvindu hvor forsøket kan utføres med optimale forhold. For eksempel må snøen være tilstrekkelig ustabil. Det må også være godt lys for å kunne se og filme skredet, samt ivareta sikkerheten.
Når skredet blir utløst, måles blant annet hastighet og trykk ved flere robuste installasjoner nedover i skredløpet. Før aksjonen gjennomføres en dronesurvey for å lage en overflatemodell av terrenget, og den samme dronesurveyen gjennomføres etter at skredet er løst ut og stoppet i dalbunnen.
Differansen mellom modellene gir detaljert skredvolum og påvirket område av skredet, altså utløpslengde og skredbredde.
– Etter at skredet er utløst og data sikret, starter en stor jobb med å analysere dataene som er samlet inn. Analysene kan sammenlignes med tidligere skreddata fra Ryggfonn og vil systematiseres for å gi læring om fenomenet ved for eksempel forbedrede modeller for farevurderinger for bebyggelse og infrastruktur, avslutter Henrik Langeland.
