To sprengladninger har detonert for å sette ustabile snømasser i bevegelse. Bilde fra video i forbindelse med forebyggende skredkontroll ved Grøtfjorden i desember 2022. Kilde: Sophia Hahn / Troms og Finnmark fylkeskommune (YouTube) / Radarkamera levert av Geoprevent
Den knalloransje sprengladningen henger i et rep noen titalls meter over den stupbratte, snøkledte skråningen. Den kontrollerte sprengningen skaper kraftige rystelser i snødekket, og de ustabile snømassene settes i bevegelse.
Skredtårn er én av løsningene vi har for å sikre snøskredutsatte veger. Når snøskred utløses ved kontrollerte sprengninger, kan vi unngå tap av liv, få mindre opprydningsarbeid på veier, samtidig som vi kan holde vegene mer åpne.
I Troms er stengte veier og utsatte strekninger vanlig kost for innbyggerne. Det er omtrent 100 lokaliteter langs veinettet der snøskred ofte påvirker trafikken. Troms og Finnmark fylkeskommune har ansvar for alle fylkesveier som er på totalt 3 048 km. I Grøtfjorden startet drift av den første vegstrekningen i Troms med skredtårn i november 2022.
Forebyggende skredsikring/skredkontroll med eksplosiver har vært tatt i bruk i Canada og i USA siden 1950-tallet, og i økende grad her til lands siden 2014. Dette kan utføres med skredtårn eller via helikopter. Det er mer kostnadseffektivt enn å bygge tunneller, overbygg eller fjordkrysninger som igjen fører til at fylket kan sikre mest mulig med de rådende midlene.
I tillegg er slike forbyggende skredkontrollinstallasjoner enkle å demontere og flytte hvis det senere viser seg at behovet for større tiltak likevel er nødvendig. Skredtårn er spesielt effektivt i skråninger med flere kildeområder og skredbaner ned mot veien.
Testet ved utsatt strekning
Det ble installert 10 slike fjernstyrte tårn i skredløp nedenfor Nonstind, ca. 650 meter over fylkesvei 7768 på Kvaløya ved Grøtfjorden vest for Tromsø. Vintersesongen 2022/2023 var den første operative sesongen.
Fv. 7768 er en utsatt strekning og et problem for tettstedet Tromvik, der det historisk sett har gått skred over veien 1-2 ganger i året. 78 prosent av gangene har skredene gått når veien har vært åpen for trafikk slik at bilister potensielt har kunnet bli truffet av skredmassene.
At fylkeskommunen falt ned på valget om å konstruere skredtårn, kan tilskrives kostnadseffektiviteten ved en slik løsning. I 2015 ble det nemlig vurdert å bygge en fjordkrysning i Grøtfjorden. Prisen ble estimert til 500 millioner 2023-kroner (+-40 prosent) med en drifts- og vedlikeholdskostnad på 1-2 millioner kroner i året. Til sammenlikning er et forebyggende skredkontrollanlegg estimert til å koste 25 millioner kroner med en årlig kostnad på ca. 1 million kroner. Åpenbart en betydelig billigere løsning.
I tillegg til de ti tårnene er det installert kameraer og radar på den andre siden av fjorden. Sammen med daglige skredvarsler utgjør dette skredoperasjonen i Grøtfjord, der geologer er i tett dialog med brøytemannskap og gjør vurderinger basert på vær- og vindobservasjoner, prognoser og øvrige kilder.
Med de fjernstyrte skredtårnene kan skredpersonellet utføre kontrollerte utløsninger av snøskred. Det gir forutsigbarhet til bilister, som blir varslet i god tid før veien stenges. Målet er å utløse skred som rensker ut svake lag i snødekket, fortrinnsvis uten at skredet blir så stort at det når veien. Da slipper en også opprydningsarbeid i etterkant, med de stengningsperiodene det medfører.
Tryggere og mer åpne veier
Som nevnt har skredtårnene vært operative siden andre halvår av 2022. Kameraene og radaren har vist seg å være essensielle for å vurdere snødekket, spesielt i mørketiden og når det er dårlig sikt. Videoopptak av alle skred i fjellsiden har vært viktig for å lære mer om skredløpene i Grøtfjord. Polare lavtrykk er raske og uforutsigbare værsystemer som er vanskelig å varsle der kraftig snøbyger og sterke vind øker skredfaren raskt. I slike situasjoner gjøres det hyppigere vurderinger og potensiell sprengning på kort varsel.
Etter to sesonger med drift har det ikke vært et eneste skred som har gått over vei mens veien var åpen. Stengetiden har også blitt mer eller mindre halvert med 23 timer stengt vei den første sesongen 2022/23.
Fylkeskommunen planlegger nå for liknende anlegg langs andre skredutsatte veistrekninger i Troms. For eksempel skal et komplett tårnsystem monteres ved fv. 7940 på Arnøya og etter planen være ferdigstilt senhøsten 2024.
Fylkeskommunen trekker frem at teknologien ikke bare er kostnadseffektiv, men også miljøvennlig. Sammenlignet med bru eller tunnel er det svært lite bruk av materialer. Tårnene fundamenteres ved å bore rett inn i grunnen uten store betongfundamenter, og området kan enkelt tilbakeføres til naturen i fremtiden.
Sprengladningen består av to-komponents sprengstoff som blandes ved utløsning. Ladningen er 4,2 kg og styrken kan sammenliknes med konvensjonelt sprengstoff som er i bruk i Norge.
Skredtårnene er levert av Wyssen AS. Radar og kamera er levert av Skred AS, leverandøren er sveitsiske Geoprevent.
ANDREAS GRUMSTAD
Institutt for geovitenskap, UiT Norges arktiske universitet
Med gode innspill fra Kaja Krogh i Troms og Finnmark fylkeskommune
