Et gigantisk karbonlager 

Oversikt over lager av organisk karbon i de øverste 10 cm av havbunnen. Mørkere farger indikerer høyere konsentrasjoner av lagret karbon. Kartografi: MAREANO  

Havbunnen utenfor Norge er mer enn bare sand, stein og leire, men fungerer også som et gigantisk karbonlager. Nye studier viser at sedimentene på sokkelen fanger opp og lagrer store mengder karbon, spesielt i gamle daler formet av isbreer. 

Forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) har brukt avanserte modeller og maskinlæring for å kartlegge hvor karbonet befinner seg, hvor mye det er og hvor raskt det samles opp.  

Resultatene viser at sedimenter på kontinentalsokkelen lagrer mer karbon totalt enn alle vegeterte kystøkosystemer til sammen, til tross for at kystområdene har høyere karboninnhold per kvadratmeter. Årsaken ligger i bunnsedimentenes store areal.  

45 prosent av Norges utslipp  

Det ligger omtrent 800 millioner tonn organisk karbon i de øverste 10 centimeterne av havbunnen på norsk sokkel. Det meste av dette, 605 millioner tonn, finnes i Barentshavet, ifølge en artikkel på ngu.no. 

Det viser seg at mengden organisk karbon i havbunnssedimentene øker med seks millioner tonn årlig. Dette tilsvarer 22 millioner tonn CO₂ – nesten halvparten av Norges klimagassutslipp. 

Menneskelig påvirkning kan frigjøre CO₂ 

Forskerne påpeker at det er viktig å bevare de naturlige karbonlagrene vi har på jorda for å minimere global oppvarming.  

– En viss reduksjon av CO₂-utslipp kan oppnås av naturen selv, hvis økosystemer som fjerner betydelige mengder karbon fra atmosfæren blir bedre beskyttet, forvaltet og gjenopprettet, sier NGU-forsker Markus Diesing til ngu.no. Han er en av forskerne bak studien.  

Bunntråling og annen menneskelig innblanding på havbunnen kan forstyrre sedimentene og bidra til at karbondioksid frigjøres til atmosfæren.  

– Prosessene bak dette er så langt dårlig forstått. Vi ønsker å forstå bedre hvilken betydning menneskelige påvirkninger har for mengden CO₂ som slippes opp fra havbunnen. Vi skal bruke våre kart sammen med data fra fiskeriaktivitet for å få en bedre tilnærming til dette, forklarer Diesing til ngu.no.  

Han forteller også at regjeringen i forvaltningsplanene for norske havområder har pekt på havbunnsedimenter som en naturbasert klimaløsning, og resultatene av NGUs forskning gir et grunnlag for bedre analyser i forvaltningen av havområdene.  

Forskningsartikkelen er publisert i Communications Earth & Environment