Steinprøve fra meteorittnedslaget i Lappajärvi. Foto: Henrik Drake og Jakob Gustafsson
Da en meteoritt traff dagens Vest-Finland for rundt 78 millioner år siden, forvandlet den landskapet til et glødende inferno. Berggrunnen smeltet, vannet fordampet og alt liv må ha blitt utslettet.
Lappajärvi-krateret på 23 kilometer i diameter ble dannet. Det voldsomme nedslaget skapte et nettverk av varme vannførende sprekker (et hydrotermalt system) og i stedet for å være et dødt sår i jordskorpen, ble krateret et tilfluktssted for mikrober. Forskere fra Linnéuniversitetet i Sverige har nå vist at livet vendte raskt tilbake.
– Dette er første gang vi direkte kan knytte mikrobiell aktivitet til et meteorittnedslag ved hjelp av geokronologiske metoder. Det viser at slike kratere kan fungere som habitater for liv lenge etter selve nedslaget, sier Henrik Drake i en pressemelding. Han er professor ved Linnéuniversitetet og en av forfatterne bak studien.
Forskerne har for første gang klart å tidfeste når mikrobisk liv slo rot i et meteorittkrater. Med hjelp av avanserte isotopanalyser og uran-bly-datering har de vist at mikrober begynte å kolonisere kraterets varme sprekker bare noen millioner år etter nedslaget, når temperaturene var egnet.
Et krater med livstegn
Forskerne fra Linnéuniversitetet boret prøver fra flere hundre meters dyp og undersøkte mineralene som hadde vokst frem i de varme væskene. I kalkspat og pyritt fant de kjemiske fingeravtrykk som bare kan dannes av levende organismer.
Isotopanalysene viste mikrobiell sulfatreduksjon. Dette er prosess der mikrober bruker sulfat for å skaffe energi og er dermed en indikator på liv. Denne prosessen fant sted ved omtrent 47 °C, noe som betyr at livet etablerte seg mens krateret fortsatt var varmt, men i ferd med å kjøles ned.
Analyser av yngre mineraler viste at mikrobiell aktivitet fortsatte lenge etter at krateret hadde kjølt seg ned. Forskerne har funnet spor av både metanproduksjon og metanforbruk, altså mikrober som levde av klimagassen i steinens hulrom.
– Dette er utrolig spennende forskning, fordi den for første gang kobler sammen puslespillbitene. Tidligere har vi funnet bevis for at mikrober koloniserte nedslagskratere, men vi har ikke visst når det skjedde, eller om det skyldtes selve nedslaget eller en prosess millioner av år senere. Før nå, avslutter medforfatter Dr. Gordon Osinski ved Western University i Canada til lnu.se.
Den mikrobielle koloniseringen av Lappajärvi-krateret kan tjene som en analogi for hvordan liv kan ha oppstått på den tidlige jorden, men også på Mars, Jupiters måne Europa og andre himmellegemer med lignende nedslagsstrukturer.
Den vitenskapelige artikkelen er publisert i Nature Communications.
