«Ny» kildebergart i Norskehavet

En ny vitenskapelig artikkel dokumenterer en ung kildebergart med stor utbredelse i Norskehavet. Studiene viser at bergarten lokalt kan ha dannet hydrokarboner der den er tilstrekkelig dypt begravd, blant annet under Bjørnøyvifta.

Oljeflak på havoverflaten kan indikere naturlig utsiving av olje fra havbunnen. Foto: Rune Mattingsdal

Kildebergarter – sedimentære bergarter rike på organisk materiale – er avgjørende for dannelsen av olje og gass.

I Norge stammer mesteparten av oljeressursene fra Draupneformasjonen og tilsvarende skiferavsetninger i øvre jura, mens flere av gassfeltene i Nordsjøen har kull-lag fra karbon og jura som kildebergart. Også i Barentshavet regnes øvre jura (Hekkingenformasjonen) som den viktigste kildebergarten, men flere eldre og yngre kildebergarter er kjent.

De seneste årene har Sokkeldirektoratet (Sodir) og UiT Norges arktiske universitet fulgt sporene etter en nokså oversett kildebergart i Barentshavet. Gjennom analyser av naturlige hydrokarbonlekkasjer på havbunnen har de identifisert en oljetype som peker mot en ung, tidligere oversett kildebergart vest for Svalbard. Også Universitetet i Bergen har bidratt med observasjoner av slike lekkasjer.

I en ny artikkel publisert i tidsskriftet Marine and Petroleum Geology er mye av dette arbeidet sammenstilt og vitenskapelig dokumentert. Flere norske forskningsmiljøer har også bidratt til artikkelen.

Her kobles naturlige oljeutsivinger vest for Svalbard til miocene intervaller i flere vitenskapelige brønner og letebrønner over store deler av Norskehavet.

– Et av de mest spennende resultatene er at studiene dokumenterer en ung kildebergart avsatt i et tidligere storskala, deltaisk avsetningsmiljø i store deler av Norskehavet. Avsetningsforholdene kan sammenlignes med dagens Niger- og Kongodeltaer utenfor Vest-Afrika, sier geolog Rune Mattingsdal i Sokkeldirektoratet, medforfatter av artikkelen, i en sak på sodir.no.

Kart som viser naturlige oljeutsivinger vest for Svalbard (gule prikker) og vitenskapelige brønner og letebrønner der den unge miocene kildebergarten er påvist (røde prikker). Kilde: Knies med flere, 2026

For grunt – men ikke overalt

Bassengmodellering viser at denne kildebergarten mange steder ligger for grunt til å ha dannet olje. Likevel peker modellene på at bergarten kan være oljemoden der den er dypt begravd, særlig under Bjørnøyvifta – grensen mellom Barentshavet og Norskehavet.

Dette betyr at bergarten lokalt kan ha dannet hydrokarboner i deler av eksisterende TFO-areal i Norskehavet, i områder som hittil ikke har vært vurdert for denne muligheten.

Bygger videre på tidligere funn

Funnene bygger videre på arbeid som Sokkeldirektoratet og akademiske miljøer har gjort de senere årene i Barentshavet vest for Svalbard. Der har analyser av naturlige oljelekkasjer dokumentert en oljetype som ikke kan knyttes til de etablerte jurassiske kildebergartene, men peker mot denne yngre, miocene kildebergarten, som kan ha betydning for fremtidige letemodeller i Norskehavet.

Les mer om arbeidet med å kartlegge den frem til nå lite kjente kildebergarten her:

geo365.no: Bekrefter ung kildebergart

Ronny Setså

https://geoforskning.no/ny-kildebergart-i-norskehavet/

RELATERTE SAKER

NYESTE SAKER