Mjølnir kjerner Foto: Sokkeldirektoratet faktasider
Geokalender mars 2026
I 20 minutter sto Barentshavet i flammer. Den kilometerstore asteroiden som slo ned i det grunne havet i overgangen mellom jura og kritt for 142 millioner år siden satte fyr på de kerogenholdige bergartene.
Innen de opptil 200 meter høye flodbølgene vendte tilbake og slukket brannen, kan organisk materiale tilsvarende nærmere 200 millioner fat olje ha brent opp. Navnet på den stedegne, sedimentære formasjonen i Barentshavet – Ragnarok, «verdens undergang» – er treffende og defineres av de knuste, smeltede og omarbeidede lagene etter nedslaget.
Teorien om at den ca. 40 kilometer brede sirkulære strukturen på Bjarmelandsplattformen kunne ha et utenomjordisk opphav, ble lagt frem i 1993 og bekreftet tre år senere gjennom funn av blant annet sjokkede kvartskorn og forhøyede nivåer av grunnstoffet iridium.
Basert på seismiske data kan vi se at krateret har en 9 kilometer bred sentralhøyde og en dybde på opptil 3,6 kilometer under havbunnen. Volumet av krateret, definert av forstyrrede lagpakker, er estimert til 1 400 km3. Til sammenlikning er volumet av Norges største innsjø Mjøsa 56 km3. Et vitenskapelig tokt i 1998, der 121 meter med borekjerner som dekker den øverste delen av Ragnarokformasjonen ble hentet opp, har gitt ytterligere informasjon om den katastrofale hendelsen.
Abonner på GEO-magasinet og kalender, eller bestill tidligere utgaver, her
