Gruveåsen (Underberget) ved Kongsberg er full av spor etter 335 år med gruvedrift. På bildet kan vi skimte en dagåpning og flere tipphauger. Området inkluderer også rester av et intrikat system av vannrenner og -dammer som vitner om utstrakt bruk av vannkraft. Foto: Christian Berg
De nye utmerkelsene ble offentliggjort under Den internasjonale geologiske unions (IUGS) konferanse i Portugal tidlig i november. Det melder Norges geologiske undersøkelse (NGU).
De tre nye norske lokalitetene føyer seg inn i IUGS’ liste over steder med særlig betydning for utviklingen av geologifaget og forståelsen av jordas historie. I tillegg mottok fauskemarmoren utmerkelsen «Heritage Stone». Den tildeles naturstein med dokumentert betydning for kulturarv og arkitektur.
Med årets utvelgelse har Norge nå åtte lokaliteter blant IUGS’ geologiske arvsteder. Da de første 100 lokalitetene ble utpekt i 2022, var Jutulhogget i Alvdal, et av Nord-Europas lengste gjel, én av dem.
I 2024 fulgte Esmark- og Otto Tank-morenene, larvikitten, Leka ofiolittkompleks og fjord- og brelandskapene ved Hornsund og Van Mijenfjorden på Svalbard (geoforskning.no: Norges geologiske verdensarv).
De nye norske bidragene spenner fra landskap formet av istider til bergarter som dokumenterer prosesser dypt inne i jordskorpen, og sølvforekomster som har satt spor i både geologihistorien og norsk samfunnsutvikling. NGU-forskerne Tom Heldal, Anette Granseth og Ane Engvik har deltatt i arbeidet med flere av de norske nominasjonene.
Vestlandsfjordene, representert ved Sognefjorden, Nærøyfjorden og Geirangerfjorden, er blant verdens mest kjente eksempler på fjordlandskap formet av isbreer gjennom gjentatte istider.
Et annet av årets utvalgte bidrag ligger også på Vestlandet. Bergartene mellom Nordfjord og Molde gir et unikt innblikk i prosessene som foregår når kontinenter kolliderer. Her finnes eklogitter og gneiser som dokumenterer hvordan deler av jordskorpen ble presset til store dyp under den kaledonske fjellkjededannelsen før de senere kom tilbake til overflaten igjen.
Området inngår også i UNESCO Fjordkysten geopark, som i 2025 oppnådde status som UNESCO Global Geopark.
På listen finner vi også sølvgruvene på Kongsberg. Gruvedriften som startet etter sølvfunnet i 1623 la grunnlaget for bergstaden Kongsberg og gjorde byen til Norges nest største på 1700-tallet. Gjennom 335 år med drift ble om lag 1 350 tonn sølv utvunnet.
Kongsberg er særlig kjent for sine spektakulære forekomster av trådsølv, og prøver fra gruvene finnes i naturhistoriske samlinger og museer verden over.
geo365.no: Bygget på sølv
Mens de tre lokalitetene er tatt opp på IUGS-listen over geologiske arvsteder, mottok fauskemarmoren den separate utmerkelsen «Heritage Stone».
Fauskemarmoren er en av Norges mest kjente natursteiner og regnes som enestående i verden. Den kjennetegnes av sitt særpregede mønster med rosa og hvite partier, dannet da kalksteiner avsatt i et urgammelt hav ble omdannet under høyt trykk og temperatur i forbindelse med den kaledonske fjellkjededannelsen.
Fauskemarmor har vært benyttet i en rekke prestisjebygg og monumenter i inn- og utland. Kjente eksempler, ifølge NGU, inkluderer sarkofagen til kong Haakon VII, gulvene på Oslo lufthavn Gardermoen og Stoclet-palasset i Brussel, som står på UNESCOs verdensarvliste.
