Fredag 14. mars disputerer Jørund Strømsøe for PhD-graden ved Universitetet i Bergen med avhandling om alderen og opphavet til den paleiske overflaten.
Jørund Strømsøe under feltarbeid i Trollheimen. Foto: Jørund Strømsøe
PhD-kandidat Jørund Strømsøe har de siste årene studert landskapsutviklingen i Norge gjennom kvartærtiden, en periode preget av en rekke istider og mellomistider.
Det norske landskapet er kjennetegnes ved dype fjorder og daler og bratte fjell, men enkelte steder i høyfjellet finnes det også sletter og platåer som representerer det som kalles Den paleiske flaten. Det har lenge vært diskutert hvilke geologiske prosesser som har dannet denne flaten og i hvor stor grad istidene i kvartær har påvirket den.
|
Den paleiske flaten Den paleiske flaten er et resultat av at Kaledonidene og Skandinavia ble slitt ned til en flat slette i mesozoikum. I paleogen begynte den skandinaviske halvøya å heve seg og dannet dagens fjellkjede. Landskapet har etter dette blitt betydelig påvirket av erosjon, ikke minst fra isens bevegelser under de siste istidene. Den gamle flaten er bevart mange steder, og kan i dag observeres i mange av de høyeste fjellpartiene i Norge. I Hallingskarvet ligger flaten på ca. 1800 meter over havet, mens den på Hardangervidda har en høyde på 1100 – 1400 meter over havet. |
LES OGSÅ: Rester fra fortiden
Overflaten er typisk dekket av løsmateriale (blokkhav) som er dannet gjennom kjemisk og mekanisk forvitring av berggrunnen. Strømsøes arbeid har inkludert analyser av geokjemiske elementer og mineraler, samt fordelingen av kornstørrelser for å angi en relativ alder og dannelsesprosess for overflaten. Han har undersøkt et stort geografisk område fra sør til nord i landet og fra kysten til høyfjellet. I tillegg har Strømsøe sett på sedimentene på norsk sokkel.
Resultatene fra de ulike områdene er sammenfallende og avslører et tydelig mønster som vitner om høy alder og felles opphav.
LES OGSÅ: Fjellenes oppsprukne gulv
Strømsøe viser at den paleiske overflaten er en rest av det landskapet som eksisterte i Norge før istidenes herjinger gjennom kvartærtiden, en rest som mer eller mindre har unnsluppet breenes erosive krefter og endring av landskapet. Fredag 14. mars disputerer han ved Universitetet i Bergen med avhandlingen ”Physical and spatial characteristics of the Paleic surface of Norway”.
