Masterstudenten Anja Eker har gjort feltarbeid i Egypt. Målet har vært å undersøke hvordan store dolomittkropper i Sinai-ørkenen har blitt dannet.
Anja Eker er masterstudent ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Anja Eker
– Min studie er veldig relevant for oljeindustrien. Hydrotermale dolomitter kan være gode reservoarer fordi de har høy porøsitet og permeabilitet, forteller Anja Eker, masterstudent ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.
Eker har det siste året tilbrakt totalt seks uker på vestkysten av Sinai-halvøya. Der har hun undersøkt sprekkesystemene i kalksteiner og dolomitter som ligger øst for Hammam Faraun-forkastningen som er tilknyttet Suez-riften.
Kartet viser Ekers studieområdet på vestkysten av Sinai-halvøya. Illustrasjon: Google Earth / Anja Eker
Suez-riften, som var aktiv fra ca. 28 – 5 millioner år siden, har skapt et eldorado for strukturgeologer.
LES OGSÅ: Et strukturgeologisk feltlaboratorium
Formålet med oppgaven har blant annet vært å undersøke om forkastningsaktiviteten i området har ledet til dolomittisering av bergartene som ligger nær Hammam Faraun-forkastningen. For å kunne svare på dette, har Eker undersøkt sprekkeintensiteter (sprekker per meter), -orienteringer og -mineraliseringer.
| Dolomitt Dolomitt er både et mineral og en bergart, og har kjemisk formel CaMg(CO3)2. Det utfelles normalt ikke naturlig, men dannes sekundært fra karbonatavsetninger ved at magnesium erstatter kalsium. Denne prosessen skjer som oftest i varme og salte miljøer. |
– De mørke dolomittene opptrer i to former i landskapet. Nærmest Hammam Faraun-forkastningen er de massive kropper med flere hundre meters bredde, og lengre bort opptrer de lagdelt, sier Eker.
Eker hevder dolomittkroppene er en del av Hammam Farauns forkastningssone, og at det er den intense oppsprekkingen og breksjedannelsen som har ledet til dolomittisering.
– Når Suez-riften var aktiv, var området preget av vulkanisme og hydrotermal aktivitet. Da kan store mengder kokhett sjøvann eller grunnvann ha blitt transportert gjennom de permeable sprekkene og dannet dolomittkroppene, fremholder Eker.
De stratabundne (lagdelte) dolomittene strekker seg opptil to kilometer bort fra Hammam Faraun-forkastningen, og opptrer i konglomerater. Konglomeratene har lavere sprekkeintensitet enn de omliggende slamholdige kornkalksteinene (packstone).
Bildet viser konglomerat (midten) og packstone (nederst). De røde linjene markerer sprekker. Klikk for større bilde. Foto: Anja Eker
Dette var i følge Eker overraskende av to årsaker. For det første fordi dolomittiseringen hadde foregått i lagene som var minst oppsprukket, og for det andre fordi andre studier har vist at packstones sprekker opp mindre enn konglomerater.
Eker mener hennes studie dermed kaster nytt lys over sprekkedannelser i kalkbergarter.
– Dette forteller oss dessuten at dolomittiseringen har vært kontrollert av sedimentene (facies) og ikke sprekke-kontrollert lengre bort fra forkastningen, kommenterer Eker.
Eker påpeker videre at funnene er viktige for forståelsen av et reservoar.
– En må være forsiktig med å anta at sprekkedannelsen er lik over hele området. Dolomitter som har forskjellig opphav, viser ikke nødvendigvis samme type oppsprekking, avslutter Anja Eker.
Masteroppgaven har vært en del av et prosjektsamarbeid mellom forskere ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Manchester.
Bildet viser en av de massive dolomittkroppene som tydelig stikker seg ut i landskapet. Foto: Anja Eker
