Foto: Mike Majewski/Wikimedia Commons
Eternal Flame Falls er en liten foss i Chestnut Ridge Park i den amerikanske delstaten New York.
Ved bunnen av den omkring ti meter høye fossen befinner det seg en grotte der brennbar naturgass lekker ut og gir liv til en liten flamme som brenner året rundt.
Variasjoner i gasstrykket gjør at den endrer seg hele tiden, i både størrelse og farge. Vær og vind kan også slukke flammen, slik at den iblant må tennes på nytt av besøkende.
Forskere fra Indiana University Bloomington (IU Bloomington) og Italias nasjonale institutt for geofysikk og vulkanologi (INGV) studerte Eternal Flame Falls i 2013. De ville få en bedre forståelse for hvordan naturlig forekommende hydrokarbonutslipp bidrar til klimagasser i atmosfæren.
De fant at de små utslippene under fossen hadde høyere konsentrasjon av etan og propan (omtrent 35 prosent) enn andre kjente naturgassutslipp i verden. Vanligvis inneholder naturgass en større andel metan.
Forskerne estimerte at lekkasjene ved fossen utgjør omtrent ett kilo metan per dag. Det er ikke store mengder, men metanutslipp – naturlige og menneskeskapte – er av vitenskapelig interesse ettersom det er en av de sterkeste drivhusgassene på jorden.
Geoforskning.no: Klimagassutslipp fra havbunn – et gåtefullt naturfenomen
Ved å sammenlikne sammensetningen med gass fra brønner i nærheten, fant de ut at gassene fra de små utslippene stammer fra formasjonen Rhinestreet Shale, avsatt i øvre devon (383-359 millioner år siden). Dette er bergarter som ifølge forskerne holder temperaturer tilsvarende “en varm kopp te”, altså lavere enn temperaturer der gassdannelse vanligvis finner sted.
Fordel at de brenner
Forskerne kom frem til at omtrent 30 prosent av all metan som slippes ut på verdensbasis kommer fra naturlige kilder, slik som gasslekkasjen i Chestnut Ridge Park. Det kan være fordelaktig å sette fyr på gassene og skape “evige flammer”. Forbrenningen omdanner nemlig metan til karbondioksid, som regnes som en mye svakere drivhusgass.
Slike flammer er imidlertid veldig sjeldne. I de fleste tilfeller siver gass gjennom jord, der metanspisende bakterier omdanner den til CO2. I andre tilfeller kommer gassen ut på steder som ikke kan opprettholde forbrenning.
Gassen under fossen i New York lekker ut i perfekte omgivelser. Den trenger seg vei gjennom skiferbergarter, som ikke inneholder sultne metanspisende bakterier. Det naturlig uthulede kammeret skjermer også for vær og vind, slik at flammen kan flimre nokså uforstyrret til “evig tid”.
