– Metallrike skorper i dyphavet i Polhavet og i norsk økonomisk sone er svært anriket på scandium, noe som gjør forekomstene økonomisk interessante, sa James Hein, tidligere geolog ved USGS under konferansen NCS Exploration – Deep Sea Minerals i Bergen i fjor høst.
Metallrike skorper dannes over millioner av år på undersjøiske fjell. I norske farvann er det funnet skorper blant annet langs midthavsryggene.
De siste årene har blant annet Universitetet i Bergen (UiB) og Oljedirektoratet gjennomført flere ekspedisjoner for å kartlegge norske dyphavsmineralforekomster – metallrike skorper og massive havbunnssulfider (SMS).
De norske forekomstene er interessante fordi de inneholder en rekke av metallene som det grønne skiftet og elektrifiseringen av samfunnet krever; kobber, nikkel, sink, litium, kobolt og sjeldne jordmetaller.
NCS Exploration - Deep Sea Minerals I oktober 2022 arrangerer GeoPublishing konferansen NCS Exploration - Deep Sea Minerals i Bergen. Besøk konferansenettsidene for mer informasjon
Rolf Birger Pedersen, leder for Senter for dyphavsforskning ved UiB, sa under samme konferanse at skorpene i Norskehavet er rike på kobolt, et metall som først og fremst brukes i produksjon av batterier.
Forskning utført av Hein og andre peker nå ytterligere mot at de norske dyphavsforekomstene som mulige «skattekister».
Ifølge Hein er gjennomsnittsgehalten av scandium i skorper i Arktis 48 gram per tonn (g/t), betydelig høyere enn innholdet av skorper andre steder i verden.
Scandium
Scandium tilhører gruppen av sjeldne jordmetaller og har et smeltepunkt på 1541 ° C og en tetthet på 2,99 kg / dm3. Scandium er mer vanlig i både sola og stjernene enn på jorden.
Scandium er et lett grunnstoff og kan brukes sammen med aluminium for å danne lettere, og sterkere aluminiumsprodukter som er mer korrosjonsbestandige og varmetolerante. Dette gjør scandium-aluminiumslegeringer interessante for luft- og romfart og til militært bruk.
Scandium brukes også til høyintensitetsbelysning («stadionlys»), høyspent kraftoverføring og i 3D-printing. Andre bruksområder inkluderer fjernsyn og brenselceller.
Scandium finnes i mange mineraler, inkludert bazzit, sterryitt og daviditt. Det er en viktig del av thortveititt og utvinnes fra dette mineralet. I Norge spilte thortveititt fra Iveland en viss rolle i den tidlige produksjonen av scandium til forskningsformål.
Kilder: Norsk geologisk ordbok, scandiummining.com
Ifølge scrapmonster.com er prisen på det sjeldne jordartsmetallet nær 300 000 amerikanske dollar per kilogram (for en renhet på 99,99 prosent, lavere renheter og scandiumoksider er billigere).
Det er nesten fem ganger gullprisen.
I denne sammenheng må det også nevnes at dagbruddsgruver på land kan drive lønnsomt med en gehalt på under 1 g/t gull.
– Skorpene i Amerasia-bassenget i Polhavet, som er de best studerte i Arktis, viser at de er atypiske på flere måter og reflekterer de unike forholdene i og rundt Polhavet. Skorpene i norsk økonomisk sone deler disse egenskapene, sa Hein.
Hein nevnte blant annet at de arktiske skorpene har høyere veksthastighet og høyere jerninnhold i forhold til mangan. Ikke minst er konsentrasjonene av scandium høyere.
– Dette skyldes at skorpene dannes i lagene i havet med lavt innhold av oksygen – den såkalte oksygenminimumssonen. I og rundt Polhavet er denne sonen tynnere og grunnere, og sjøvannet inneholder mer oppløst scandium.
Store dyphavsforekomster globalt
Det er anslått at det kan være 33 000 undersjøiske fjell i verdenshavene. Men dette er kun et estimat. Havet er langt fra fullt kartlagt.
Skorpene vokser med ca. 1 – 5 millimeter per million år og består hovedsakelig av silikater, jern og manganoksider.
De kjemiske forholdene skal være optimale og styres av formen på de undersjøiske fjellene og hvordan de påvirker dyphavsstrømmene, samt innholdet av oksygen i havet.
De største forekomstene finnes trolig i Stillehavet 3 000 kilometer sørøst for Japan i et område som kalles Prime Crust Zone (PCZ).
PCZ har trolig 57 prosent av verdens undersjøiske fjell, som kan bli opptil 150 millioner år gamle. Ressursestimatene er 7,5 milliarder tonn malm som inneholder 4 ganger mer kobolt og 9 ganger mer tellur enn kjente ressurser på land.
Hein bemerket, gitt at dyphavsgruvedrift følger utviklingen av offshoreutvinningen av petroleum, kan vi forvente at rundt 30 – 40 prosent av etterspørselen etter kritiske metaller kommer fra dyphavet innen omkring 2065.
