For 2 – 2,5 milliarder år siden skjedde det fundamentale endringer i den global karbonsyklusen. Organisk material begynte for første gang å akkumuleres i sedimenter under havbunnen i stor skala.
Det eldgamle oljefeltet ble funnet ved Onegasjøen vest i Russland. Illustrasjon: Melezhik et al., 2009
For 2,5 milliarder år siden var Jorda en ganske annerledes verden enn den er i dag.
Det fantes ikke nevneverdige mengder oksygen i atmosfæren, og livet bestod hovedsakelig av encellede bakterier.
Men for rundt 2,3 milliarder år siden begynte oksygen å akkumuleres i atmosfæren.
LES OGSÅ: Mikrobielt liv bak eldgammelt oksygen
– Dette hadde katastrofale følger for organismene som var skapt for en anoksisk tilværelse. Mye av livet døde ut, og noe trakk seg ned i de oksygenfattige sedimentene, forteller Victor Melezhik, forsker ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Foto: NGU
LES OGSÅ: Den største forurensningen noensinne
Økt biomasse i sedimentene førte trolig til at store mengder karbon ble akkumulert under havbunnen og lagret i lang tid som isolerte karbonreservoarer.
– Denne fundamentale endringen i karbonsyklusen er kjent som den to milliarder år gamle Shunga-hendelsen, og betegner en periode på Jorda der organisk karbon for første gang ble akkumulert i stor skala, forklarer Melezhik.
Fant 500 milliarder fat olje
Dette ga også opphavet til de første store petroleumsforekomstene.
Under et boreprosjekt i regi av International Continental Drilling Program (ICDP) i samarbeid med NGU og en rekke internasjonale aktører, ble det påvist en slik forekomst.
– Boringen ble gjort i den russiske delen av Det fennoskandiske skjoldet, blant annet i Karelen. Her påviste vi forsteinet olje (bitumen) som hadde sivet ut av et to milliarder år gammelt oljefelt, forteller Melezhik.
I 2009 publiserte Melezhik og hans kolleger en artikkel i tidsskriftet Terra Nova der de presenterte analysene av denne urgamle oljeforekomsten.
Bildene viser bitumenholdige bergarter fra den to milliarder år gamle Kondopozhskayaformasjonen i Onegabassenget nær Onegasjøen i det vestlige Russland. Formasjonen representerer en av verdens eldste petroleumsforekomster. Foto: Melezhik et al., 2009
Under antakelsen om at den totale mengden organisk karbon (TOC – total organic carbon) i snitt var 10 prosent, og at rundt en fjerdedel av oljen i sin tid kunne ha blitt utvunnet, regnet artikkelforfatterne seg fram til at petroleumspotensialet den gangen ville vært på enorme 500 milliarder fat olje – en klar «supergigant».
Til sammenlikning var de opprinnelige maksimalt utnyttbare reservene for verdens største oljefelt, Ghawarfeltet i Saudi-Arabia, ca. 140 milliarder fat. Ekofisk-feltet i Nordsjøen kan skilte med ca. 3,5 milliarder fat olje (inkludert produsert mengde).
Oljen i Karelen kan ikke utvinnes ettersom den er forsteinet.
Likevel er det verdt å merke seg at Jorda har produsert petroleum over mye lenger tid enn de fleste trolig er klar over.
Forskerne mener dette kan åpne for nye letemodeller og –metoder.
