Forskere ved Universitetet i Stavanger hevder oljeindustrien bør bruke geografiske informasjonssystemer i større grad enn det som gjøres i dag. Verktøyet kan hjelpe geologene å finne nye petroleumsprovinser.
En analyse basert på 16 datasett gir et kart som viser områder som er egnet (blått) og mindre egnet (rødt) for å inneholde hydrokarboner. I denne eksempelstudien ble den nordlige delen av Sør-Amerika undersøkt. Fem av de produserende feltene i regionen er markert (C, P, B, Y og U). Illustrasjon: Bingham et al.
– Geografiske informasjonssystemer (GIS) er et nyttig verktøy for å kombinere ulike datasett til å lage kart for oljeprospektering, framholder Lisa Bingham, førsteamanuensis ved Institutt for petroleumsteknologi (IPT) ved Universitetet i Stavanger (UiS).
GIS er datamaskinbaserte systemer som benyttes til å registrere, modellere, analysere og presentere geografiske data. GIS-data er digital representasjon av fenomener i den virkelige verden, og kan inneholde alt fra berggrunn- og høydedata via veier og bebyggelse til politisk og sosial risiko.
Som masterstudent skrev Bingham sin oppgave om hvordan en metode som heter multikriterieanalyse kan hjelpe oljegeologene i å finne og evaluere potensielle petroleumsprovinser. Sammen med hennes tidligere veiledere, Alejandro Escalona ved IPT og Raul Zurita-Milla ved Universitetet i Twente i Nederland, har hun nå skrevet en artikkel som vil bli publisert i tidsskriftet American Association of Petroleum Geologists Bulletin (AAPG).
Artikkelen er en eksempelstudie ved bruk av GIS multikriterieanalyse for landene i den nordlige delen av Sør-Amerika. Denne regionen ble valgt fordi den innehar store mengder hydrokarboner på land, mens lite leting har blitt gjort offshore.
Hele 16 datasett ble benyttet i analysen, blant annet kostnader, sikkerhet, litologi, kilde- og reservoarbergarter og forkastningsdata.
– Metoden er både enkel og genial. Hvert datasett består av datapunkter som dekker hele regionen. Hvert datapunkt får en bestemt verdi mellom null og en, som representerer en skala for hvorvidt området er egnet for petroleumsleting, opplyser Bingham.
Lisa Bingham er førsteamanuensis ved Institutt for petroleumsteknologi ved Universitetet i Stavanger. Foto: UiS
Resultatet er et kart som kombinerer alle de 16 datasettene. Kartet forteller geologene hvor det er gunstig å lete etter olje basert på alle kriteriene.
Kartet ble så sammenliknet med kjente produserende områder i regionen for å verifisere metoden. Forfatterne valgte vilkårlig fem felter og undersøkte om analysen ville funnet disse.
Det viste seg at metoden fant fire av de fem utvalgte feltene. Bingham påpeker at det siste feltet ble utelatt basert på høy politisk risiko, og ikke de geologiske dataene. Metoden ser dermed ut til å være gull verdt for oljeletere.
– Metoden skal ikke nødvendigvis angi nøyaktig hvor det er mulig å finne olje, men heller benyttes for å evaluere større regioners potensial for olje og hvor det bør settes inn ressurser for nærmere undersøkelser, avslutter Lisa Bingham.
