Masterstudenten Sunniva Vatle foran en proglasial innsjø på øygruppen Syd-Georgia sør i Atlanterhavet. Hambergbreen i bakgrunnen. Foto: Sunniva Vatle
– Vi begynner å se klare indikasjoner fra instrumentelle data på at klimaet ved polene er i utakt, forteller Jostein Bakke, professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen.
– Teorien er kjent som den ”bipolar seesaw” og kjennetegnes ved at økt temperatur ved den ene polen sammenfaller med redusert temperatur ved den andre polen – og vice versa. Fenomenet er velkjent fra istidene, men er relativt nylig også påvist i moderne data.
Jostein Bakke, professor ved Institutt for geovitenskap, UiB, har tatt initiativet til et nytt forskningsprosjekt som vil kartlegge klimavariasjonene ved polområdene de siste 10 000 årene. Et av målene er økt forståelse rundt fenomenet ”bipolar seesaw”. Foto: Guri Gunnes Oppegård / UiB
I følge Bjerknessenterets klimamodeller kan gjennomsnittstemperaturene på jorden øke med opp til fire grader i løpet av dette århundret. Varmest kan det bli i arktiske strøk. Samtidig antyder nyere forskning at temperaturene på Antarktis kan gå motsatt vei.
– Fenomenet ser ut til å gå i 30-årssykluser, men vi mangler den grunnleggende forståelsen for hvorfor det er slik og hvilke prosesser som ligger bak, påpeker Bakke.
Professoren ønsker nå å få bedre innsikt i fenomenet. I fjor sommer startet han et nytt femårig tverrfaglig forskningsprosjekt støttet av Norges forskningsråd kalt «Shifting climate states of the polar region» – SHIFTS.
Forskningsprosjektet vil samle inn og tolke høyoppløselige data fra isbreer og innsjøer nær Arktis og Antarktis. Målet er å kartlegge klimavariasjonene i polområdene i detalj over de siste 10 000 år. En rekke PhD- og masterstudenter, samt post-docer er med på prosjektet. Blant disse er masterstudentene Sunniva Vatle og Arild Sunde Rinnan.
På hver sin side av kloden
Sunniva Vatle reiste i vinter sammen med Jostein Bakke til Syd-Georgia, en øygruppe helt sør i Atlanterhavet. Her samlet hun prøver fra en glasial innsjø ved Hambergbreen. Ved å analysere sedimentene har hun kunnet rekonstruere brevariasjoner over de siste 1 500 år. Brevariasjonene forteller hvordan klimaet har endret seg i perioden i dette klimatisk sensitive området.
Se Sunniva Vatle fortelle om forskningen sin
Arild Sunde Rinnan tilbrakte sommeren 2011 i Lyngen i Troms. Her gjorde han kvartærgeologisk kartlegging og prøvetaking av sedimenter fra en innsjø nær Fastdalstindbreen. Rinnan har rekonstruert breens størrelse for de siste 7 000 år og oppnådd god innsikt i de klimatiske variasjonene i området.
Se Arild Sunde Rinnan fortelle om masteroppgaven sin
– Disse to studentene har på sett og vis samarbeidet om forskningen, selv om de har jobbet på hver sin side av kloden. Oppgavene deres har vært et viktig bidrag til SHIFTS-prosjektet. Dataene er av god kvalitet og viser klare indikasjoner på omvendte temperatursykluser, framholder Bakke.
– Hvis det stemmer at Arktis og Antarktis går i omvendte temperatursykluser må dagens klimamodeller justeres, avslutter Jostein Bakke.
Figuren viser likevektslinjene for Hambergbreen på Syd-Georgia og Østre Okstindbre i Nordland. Likevektslinjene stiger ved varmere temperaturer og synker ved lavere temperaturer. De to linjene viser klare tegn på en bipolar pendelfunksjon (bipolar seesaw). Illustrasjon: Sunniva Vatle
