En ny seismisk målestasjon på Bjørnøya sikrer bedre overvåkning av jordskorpebevegelser i nordområdene.
To ansatte ved NORSAR under installasjon av arrayen i august 2019. Foto: NORSAR
I august 2019 ble seks metallsylindre gravd ned i et sirkulært mønster i jorda nær den meteorologiske stasjonen på værbitte Bjørnøya i Barentshavet.
De seks instrumentene representerer NORSARs nyeste seismiske målestasjon som er med på å registrere rystelser i jordskorpen i Arktis.
– Vi har gjort analyser av dataene fra målestasjonens 101 første dager i drift og kan konkludere med at den gir oss forbedret seismisk overvåkning i nordområdene, sa Johannes Schweitzer, principal research geophysicist i NORSAR under et foredrag på det nordiske geologiske vintermøtet i Oslo 9. januar.
Gjennom de tre første driftsmånedene registrerte den lille målestasjonen med identifikasjonskode BEAR nærmere 300 000 seismiske hendelser, tilsvarende om lag 3 000 per dag.
De fleste hendelsene var små rystelser påført av bølger som treffer Bjørnøya, men instrumentene registrerte også jordskjelv i Barentshavet og langs den midtatlantiske ryggen i vest.
– Dataene har så langt vært tilfredsstillende med et godt signal-til-støy forhold. Analysene viser også at BEAR oppfattet seismiske hendelser som våre øvrige målestasjoner i regionen ikke hadde plukket opp. Vi får altså mer data.
Ifølge Schweitzer vil de nye dataene fra målestasjonen bidra til økt innsikt i seismisk aktivitet og tektonikk tilknyttet den midtatlantiske ryggen, Barentshavet og øygruppen Svalbard i årene som kommer.
Signaler fra et magnitude 4 jordskjelv som rystet Hinlopenstredet 6. januar 2020 registret av målestasjonen på Bjørnøya ca. 460 kilometer unna. Små signaler viser bølger som treffer Bjørnøya fra nord. Illustrasjon: NORSAR
Bjørnøya-stasjonen representerer NORSARs viktigste bidrag til prosjektet EPOS-Norway. EPOS er et stort europeisk samarbeidsprosjekt som inkluderer 25 land, 4 internasjonale organisasjoner og mer enn 250 storskala forskningsinfrastrukturer med flere tusen målestasjoner.
Kort fortalt skal EPOS samle data om jordobservasjoner som jordskjelv, vulkanutbrudd, tsunamier og andre prosesser i jordens indre fra forskningsmiljøer og måleinstrumenter over hele Europa.
Prosjektet kan bidra til bedre forståelse for slike naturkatastrofer, og raskere respons fra myndighetene når de oppstår.
